Fagpressenytt

Dyra kan gjerne slippes i ei luftetrø rett utenfor fjøset de første dagene. Mange kviger har aldri vært ute tidligere og trenger litt tid til å bli kjent i nye omgivelser. Gjerdene bør være solide og godt synlige slik at dyra lærer at de har begrenset bevegelsesfrihet. Det er videre lurt at kvigene forstår konsekvensen av å komme borti en strømtråd, og reagerer riktig på dette, før de slippes på et større beiteareal.

Tilvenning for dyr og vom
Dyr som slippes ut for første gang må venne seg til beiteatferd, og mikrobene i vomma må tilvennes fôrforandringer. I tillegg forventes at tilveksten går noe ned som en følge av økt aktivitetsnivå den første tida. Kvigene kan slippes på beite når graslengden er 5-10 cm. Det er nok i starten. Dyra er da effektive til å bekjempe ugrasplanter som kommer tidlig, og som de ofte vil gå forbi hvis de slippes på for langt gras. Er det lite mat ute må kvigene få litt grovfôr inne for å dekke næringsbehovet, og dyra får dermed en ønsket naturlig overgangsfôring.

Drektighet og kroppsvekt
Inseminerte kviger bør følges opp med en drektighetskontroll før beiteslipp. Da kan dyra insemineres ved neste brunst, og tomme dyr unngås ved innsett 3-4 måneder seinere.
Samtidig oppfordres alle til å kontrollere dyras vekt/brystmål ved beiteslipp. Ny vektregistrering på høsten vil da gi verdifull informasjon om den valgte beitestrategien har vært vellykket og gitt tilstrekkelig tilvekst. Eventuelle korrigeringer kan da foretas neste sommer. Hvor mye dyra har vokst i beiteperioden legger føringer for valg av fôringsstrategi utover høsten. Oppnådd tilvekst har også betydning for insemineringstidspunkt og kalvingsalder for kvigene.

Inseminering i beiteperioden
Vårfødte kviger kan by på en del utfordringer, siden rett insemineringsvekt inntreffer i beiteperioden. Regelmessig brunstobservasjon krever tid og passer dårlig i tra