Fontene forskning
06.06.2024
For eit par år sidan kom det ei viktig bok som skildra og analyserte dei velferdspolitiske reformene dei siste 50 åra med hovudvekt på velferdsstaten sine kjerneområde helse, omsorg og trygd.
Denne nye boka, utgitt på same forlag, har det same hovudfokuset, men perspektivet er vidare ved at forfattarane ønsker å sjå samanhengen mellom velferdsordningane og velferdspolitikken.
Det er ei svært god bok. Boka gir eit breitt spekter av faglege innfallsvinklar (sosiologiske, statsvitskaplege, samfunnsøkonomiske) i analysen og forståinga av velferdspolitikken. Velferdsordningane er skildra og drøfta i lys av dagsaktuelle og omstridde politiske tema. Det framstår innsiktsfullt og opplysande og er godt fundert på forskingsbasert kunnskap. Boka fungerer godt også pedagogisk ved at kvart kapittel startar med ei oppsummering av hovudpunkta. I tillegg gir boka oversikt over nettsider som er god å ha dersom ein vil sette seg nærmare inn i politikkgrunnlaget.
Forfattarane viser korleis gode i samfunnet blir oppnådd og fordelt på ulike måtar gjennom stat, marknad, familie og frivillige organisasjonar og viser det kompliserte samspelet mellom desse. I første delen tar dei utgangspunkt i verdigrunnlag for velferdspolitikken, og beskriv, drøftar og problematiserer verdigrunnlaget på ein måte som gir lesaren innsikt og lyst til å lese meir for å forstå korleis velferdspolitikken, gjennom dei mange ordningane, relaterer seg til delvis konfliktfylte verdiar. Hovudfokus er på korleis staten gjennom lovverket, pengeoverføringar og tenesteyting skal realisere dette verdigrunnlaget. Dette er gjort på ein overbevisande måte.
DERETTER SER forfattarane nærare på dei drivkrefter og aktørar som påverkar velferdspolitikken. Dei viser korleis historiske vegval skaper «stiar» som saman med økonomi, demografi, ny kunnskap og teknologi, og ikkje minst politiske forståingsmåtar, påverkar handlingsrommet og verkar inn på den politikken som blir ført. Dette er ei nyttig framstilling av den historiske utviklinga og tener godt som eit bakteppe for dei ordningar som seinare kom. Eg kunne likevel tenkt meg at avsnittet om mediemakt var litt meir utfyllande og i sterkare grad drøfta media si meiningsdannande funksjon. Rett nok blir det nemnd
Les opprinnelig artikkelDet er ei svært god bok. Boka gir eit breitt spekter av faglege innfallsvinklar (sosiologiske, statsvitskaplege, samfunnsøkonomiske) i analysen og forståinga av velferdspolitikken. Velferdsordningane er skildra og drøfta i lys av dagsaktuelle og omstridde politiske tema. Det framstår innsiktsfullt og opplysande og er godt fundert på forskingsbasert kunnskap. Boka fungerer godt også pedagogisk ved at kvart kapittel startar med ei oppsummering av hovudpunkta. I tillegg gir boka oversikt over nettsider som er god å ha dersom ein vil sette seg nærmare inn i politikkgrunnlaget.
Forfattarane viser korleis gode i samfunnet blir oppnådd og fordelt på ulike måtar gjennom stat, marknad, familie og frivillige organisasjonar og viser det kompliserte samspelet mellom desse. I første delen tar dei utgangspunkt i verdigrunnlag for velferdspolitikken, og beskriv, drøftar og problematiserer verdigrunnlaget på ein måte som gir lesaren innsikt og lyst til å lese meir for å forstå korleis velferdspolitikken, gjennom dei mange ordningane, relaterer seg til delvis konfliktfylte verdiar. Hovudfokus er på korleis staten gjennom lovverket, pengeoverføringar og tenesteyting skal realisere dette verdigrunnlaget. Dette er gjort på ein overbevisande måte.
DERETTER SER forfattarane nærare på dei drivkrefter og aktørar som påverkar velferdspolitikken. Dei viser korleis historiske vegval skaper «stiar» som saman med økonomi, demografi, ny kunnskap og teknologi, og ikkje minst politiske forståingsmåtar, påverkar handlingsrommet og verkar inn på den politikken som blir ført. Dette er ei nyttig framstilling av den historiske utviklinga og tener godt som eit bakteppe for dei ordningar som seinare kom. Eg kunne likevel tenkt meg at avsnittet om mediemakt var litt meir utfyllande og i sterkare grad drøfta media si meiningsdannande funksjon. Rett nok blir det nemnd
