Etter innskjerpingen i 2018 falt omfanget av returprovisjoner knyttet til privatmarkedet fra 1,2 milliarder kroner til rundt 300 millioner kroner i 2019. Det er også grunn til å tro at omfanget er betydelig mindre i dag, ettersom de fleste foretak har endret sine distribusjonsmodeller. Dette opplyser juridisk direktør Carl Flock i Finans Norge.
Flock har nettopp startet arbeidet med Finans Norges høringsuttalelse til lovforslaget som kom fra Finanstilsynet via Finansdepartementet i midten august 2022. Innen 18. november har i alt 128 forskjellig organisasjoner, etater og enheter mulighet til å kommentere lovforslaget.
HØYST DISKUTABELT
Til Finansfokus sier Carl Flock at lovforslaget slik det foreligger vil være unikt i Europa. Han stiller spørsmål ved begrunnelsen til at Finanstilsynet vil forby helt returprovisjoner. Riktignok har også Storbritannia og Nederland et forbud, men begge lands opplegg har en annen innretning og er mindre vidtgående enn det særnorske forslaget.
At bransjens tilpasning har medført ulike modeller, det er høyst diskutabelt om det er et godt nok argument for å innføre et forbud
Carl Flock, juridisk direktør, Finans Norge
- Tilsynet har sagt at hvis finansbransjen ikke innretter seg etter innskjerpingen i 2018, ville et forbud bli vurdert. Bransjen har innrettet seg, men tilsynet foreslår nå likevel et forbud. At bransjens tilpasning har medført ulike modeller, det er høyst diskutabelt om det er et godt nok argument for å innføre et forbud, sier Flock.
Han mener at tilsynet ikke kan styre produktutvikling og prising.
VIL ØKE TRANSPARENS
Finanstilsynet argumenterer med at det er blitt etablert en rekke ulike prismodeller som
