Fontene forskning
12.12.2017
Anmeldt av Anbjørg Ohnstad Førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt, Universitet i Oslo og professor emerita, Høgskolen i Oslo og Akershus Anbjorg. Ohnstad @hioa.no
Dette er andre utgave av boken med samme tittel som kom i 2010. Da ble den grundig anmeldt i flere medier som Morgenbladet, Prosa og Tidsskrift for Norsk psykologforening, og skapte en viss debatt. Siden undertegnede ikke leste den forrige utgaven, er det vanskelig å si hva som er nytt, bortsett fra at forfatteren nå er ansatt ved Psykologisk institutt og at eksemplene er av nyere dato. Oppmerksomheten rundt førsteutgaven, og at tendensene forfatteren peker på bare har forsterket seg, er sikkert medvirkende til at boka gis ut på nytt.
«ÅRSAKEN TIL MANGE sosiale problemer ligger i mangel på selvfølelse og krever terapeutisk behandling». Dette løsrevne sitatet står som eksempel på hvordan senmodernitetens mange kriser og problemer ikke settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng, men ses på som individuelle problemer som psykologien skal gi svar på. Derfor også tittelen «Den terapeutiske kultur». Madsen bruker eksempelet med den utslitte rengjøringsassistenten som kommer i terapi, terapeutens oppgave er å få henne tilbake i jobb. Hun får bedre selvfølelse og kan fortsette som før. Psykologiens oppgave blir smøring i et system som skaper problemer for folk. Umenneskelige arbeidsforhold blir det ikke satt spørsmål ved, og problemene de skaper, oppfattes og behandles som individuelle.
PSYKOLOGIEN HAR INNTATT mange arenaer i vårt samfunn. Det andre kapittelet i boken handler om psykologi og økonomi, hvor selvrealisering er likestilt med forbruk. Selvet er et foretak og et prosjekt der man forvalter seg selv som et foretak. Økonomiske ulikheter og muligheter er
Les opprinnelig artikkel«ÅRSAKEN TIL MANGE sosiale problemer ligger i mangel på selvfølelse og krever terapeutisk behandling». Dette løsrevne sitatet står som eksempel på hvordan senmodernitetens mange kriser og problemer ikke settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng, men ses på som individuelle problemer som psykologien skal gi svar på. Derfor også tittelen «Den terapeutiske kultur». Madsen bruker eksempelet med den utslitte rengjøringsassistenten som kommer i terapi, terapeutens oppgave er å få henne tilbake i jobb. Hun får bedre selvfølelse og kan fortsette som før. Psykologiens oppgave blir smøring i et system som skaper problemer for folk. Umenneskelige arbeidsforhold blir det ikke satt spørsmål ved, og problemene de skaper, oppfattes og behandles som individuelle.
PSYKOLOGIEN HAR INNTATT mange arenaer i vårt samfunn. Det andre kapittelet i boken handler om psykologi og økonomi, hvor selvrealisering er likestilt med forbruk. Selvet er et foretak og et prosjekt der man forvalter seg selv som et foretak. Økonomiske ulikheter og muligheter er