Fagpressenytt

Til nå står han bak 15 krematorier rundt om i landet. At han ble ekspert på et såpass smalt felt innen arkitekturen, skyldes som så mye annet her i livet, en tilfeldighet.

- På slutten av 1990-tallet ble jeg kontaktet av Oslo kommune som trengte hjelp til å kontrahere ny krematorieovn til Østre aker gravlund. Det mente de at vi kunne få til. Dette er en henvendelse jeg er svært glad for at jeg fikk, sier han.

Da han ble spurt om å kontrahere denne krematorieovnen, hadde han som folk flest ikke noe bevisst forhold til kremasjon som begravelsesform. Til tross for hva Oslo kommune trodde, visste han heller ikke mye om temaet. Han måtte ut og finne informasjon. Han besøkte krematorier både i Norge og Europa for å lære hva kremasjon innebar.
- Jeg lærte alt jeg kan i dag av nå avdøde Jens Bredal-Hansen, som var både ingeniør og arkitekt. På mange måter var jeg hans læregutt, sier han.

Starter med logistikk
I dag er han blitt blant landets fremste når det gjelder kunnskap om krematorier. Han har jobbet med både nybygg og ombygninger. Hvert oppdrag har sine særegne utfordringer. Hvilken form krematoriet ender opp med, avhenger både av tomta og omgivelsene rundt. Men det er ikke eksteriøret han tar utgangspunkt i. Det er byggets logistikk.

- Jeg er svært opptatt av kistas bevegelser gjennom krematoriet, sier han.

Krematoriene han tegner, skal være praktiske arbeidsplasser. Da er en naturlig følge av det, at han helt fra starten av har vært opptatt av krematørenes arbeidsforhold. Selv har han endret oppfatning etter at han begynte å jobbe med dem.
- Når jeg tidligere tenkte på krematører, tenkte jeg nok litt på Ringeren av Notre Dame, sier han og humrer litt. - Men i dag tenker jeg på krematører som morsomme og ressurssterke mennesker som elsker yrket sitt, slår han fast.

For å bedre krematørenes arbeidsforhold, som ofte hadde sin arbeidshverdag skjult under jorda, har Espen vært opptatt av å få kremasjonsprosessen opp i lyset. Bokstavelig talt. I sine bygg flytter han kremasjonsovnene opp til bakkeplan, og han tegner gjerne inn store vindu slik at publikum kan se inn. Alt dette for å avmystifisere hva kremasjon er.

Et eksempel på dette, er krematoriet i Ålesund fra 2011, som har et 5x6 meter stort glassvindu som åpner bygget ut mot skogen rundt.

- Jeg tror at det å vise hva kremasjon er, påvirker folks oppfatning, sier han.

Hans mest vellykka krematorier
Krematoriene på Østre og Vestre gravlund i Oslo, ble hans første oppdrag innen dette arkitekturfeltet. Det foreløpig siste oppdraget er Sandnessund krematorium i Tromsø, som stod ferdig i 2017.

Når han blir spurt om hvilket krematorium han er mest fornøyd med, trekker han straks fram krematoriet på Alfaset i Oslo.

- Det har svært god logistikk, og ligger fint til i terrenget, sier han.

Blant de andre krematoriene han er ekstra godt fornøyde med er Gjøvik, som passer bra til gravkapellet og omgivelsene rundt, mens logistikken ble svært bra i Ålesund.

Født i eget hus
Espen er innfødt oslogutt. Faktisk så innfødt, at han bor i samme hus han ble født i for 73 år siden. Huset på Vettakollen mellom Sognsvann og Holmenkollen, fikk hans oldemor bygget til hans bestemor.

- Vi har alltid hatt sterke kvinner i vår familie, men jeg er den første arkitekten i familien, sier han.

Å tegne og utvikle bygg, er noe han elsker, og et yrke han vil fortsette med så lenge han kan. - Det var gleden med å kunne forme noe, som gjorde at jeg opprinnelig ønsket å bli arkitekt. Men med tida er møtene med mennesker blitt like viktige. Som arkitekt får jeg lov til å bli kjent med nye problemstillinger, mennesker og byer. Det er både morsomt og utfordrende, sier han idet han følger oss fra restauranten i den travle Bogstadveien og inn i den rolige bakgården der kontoret med de totalt 10 ansatte holder til.

Det første som møter oss idet vi går inn døra i 2. etasje, er to svarte fuglehunder som ivrig vil ha oppmerksomhet og kos.

- De er nærmest født her på kontoret. Deres mor var en 11 år gammel flatcoated retriver som ble forført av en pointer. På grunn av alderen, fikk hun bare to valper. Det var umulig å velge bare en av dem, sier han og klapper den nærmeste over det sorte hodet, før de får streng beskjed om å roe seg ned på nabokontoret mens han viser oss rundt.

Lever av transformasjon
Det store åpne lokalet har vinduer mot en avskjermet bakgård, der arkitektene jobber konsentrert foran hver sine skjermer. Flere modeller av bygg står utstilt. Ingen av dem er krematorier. For selv om det er krematoriebygg Espen er kjent for innen gravplasskretser, er det ikke krematoriene som holder arkitektkontoret hans beskjeftiget.

- Det er transformasjon av bygg og bykvartaler som er vårt spesialfelt, sier han.
Blant kjente ombygninger er Havnelageret i Oslo, som i si tid ble omgjort fra lager til moderne kontorlokaler.

Den samfunnsengasjerte arkitekten har også sterke meninger om flere av hovedstadens store byggeprosjekt. Han er svært lite begeistra for Lambda og Barcode som han mener ikke tar hensyn til omgivelsene. Noe han selv legger vekt på når krematorier skal tilpasses den enkelte gravplassen.

Og når vi nevner debatten rundt riving av Y-blokka... - Det er både en skandale og en voldtekt av regjeringskvartalet! tordner den ellers så sindige herren.

Viktigste oppdrag
Selv om det ikke er krematoriene som holder kontoret gående, er han ikke i tvil om at det er disse prosjektene som har gjort størst inntrykk på ham.

- Et krematorium engasjerer mye mer enn de andre oppdragene. Kremasjon innebærer en fysisk tilintetgjørelse av individet som vi har kjent og hatt et forhold til. Det er ikke mulig å stille seg likegyldig til en slik prosess. Den berører menneskers følelser, også arkitektens egne. Det er lite av tilsvarende etiske problemer knyttet til kontorbygg, sier han.

NAVN:

PROFILEN
Espen Eskeland (74)
BOSTED:
Oslo

Gift. Tre barn og fire barnebarn. Utdannet arkitekt fra NTH (nå NTNU) i 1968.
Daglig leder av arkitektene as.