Fagpressenytt

Utgangspunktet var tett leir-/siltjord som ble masseutskiftet med knust fjell av fraksjonen 0-22 mm, med et topplag av matjord, iblandet sand. Stabilitet og driftsforhold fungerer tilfredsstillende, men massene kan være utfordrende ift tørkestress og de krever jevnlig gjødsling for å gi en tilfredstillende plantevekst, skriver Stople. Han påpeker at det bør forskes videre på forhold omkring nedbryting, og at de praktiserer å dekke kista med jord for å fremme nedbrytingen.



- Vi bør jobbe videre med å finne frem til optimale jordmasser som benyttes under/over kista for å fremme nedbryting av kiste og kisteinnhold. Mektigheten av jordlaget under/over kista er en del av problemstillingen, sier Stople. Kanskje bør vi fylle hele graven med en egnet jordblanding, sier Stople.



Planlegger prosjekt

- I et samarbeid mellom KA og NIBIO v/ Trond Knapp Haraldsen, er vi nå i ferd med å dra i gang et prosjekt der vi tar utgangspunkt i eksisterende masser som modifiseres til optimale forhold, (jfr. artikkelen til Haraldsen). Dette for å finne frem til egnede masser for nedbryting. Vi ønsker å ta utgangspunkt i gravplasser med opprinnelig jordsmonn hvor nedbrytingen fungerer tilfredsstillende og etterligne disse når det er behov for masseutskifting, forteller Stople.



Ønsker kontakt med pilotkommuner

KA og NIBIO ønsker nå å komme i gang med prosjektet så snart som mulig. Vi tenker oss et brukerfinansiert prosjekt der kommunene/forvaltningene, mot betaling, får en plan som behandler alle forhold ved massemodifisering/ utskiftning. Slik får pilotkommunene løst sine spesifikke faglige behov, og prosjektet bygger opp kunnskap og erfaring som kommer alle til nytte. - Derfor ønsker vi å komme i kontakt med forvaltninger/kommuner som er i en planleggings-/ utbyggingsfase, sier Stople. Han ønsker seg fem-seks pilotkommuner som de kan arbeide videre sammen med, og oppfordrer aktuelle fellesråd/kommuner til å ta kontakt.



Forskning

Dette vil være et ledd i de undersøkelser og behov for forskning som man ønsker på dette området. I artikkelen om undergrunnsjord på de foregående sidene, skriver også Trond Knapp Haraldsen at det er et betydelig behov for en større kartlegging der man søker å få samlet informasjon om reell omløpstid for kistegraver.



Jord og undergrunnsmasser på en gravplass, skal danne grunnlag for flere forhold, som:



• Optimale forhold for nedbryting av organisk materiale, knokler og treverk



• Egnet for drifting, 365 dager i året • Stabile ved graving • Gode vekstforhold for gress og prydplanter • Verdige forhold for besøkende



Forklaringer til kremasjonsstatistikken

* Vestfold er interkommunalt og dekker Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Tall for kommune er 0706 Sandefjord.



** Prosenten kun basert på antall kremasjoner i kommunenes egne krematorier.



*** Dette er den gjennomsnittlige kremasjonsprosenten i kommuner som har eget krematorium.



Kremasjonsstatistikk 2016

Kommune

Døde bosatt i kommunen

Kremerte i alt

Kremerte tilhørende i kommunen

Kremasjonsprosent**

Utlevert til askespredning

Halden 273 98 93 34 2

Sarpsborg 472 1.250 258 55 59

Bærum 852 1.047 711 83 18

Skedsmo 361 911 183 51 22

Oslo 4.038 3.508 3.020 75 99

Kongsvinger 209 216 73 35 6

Gjøvik 271 1.199 152 56 22

Drammen 542 1.069 422 78 32

Ringerike 302 231 228 75 3

Sandefjord * 402 1.043 195 49 75

Skien 451 323 143 32 14

Rjukan 75 76 23 31 3

Arendal 383 256 151 39 9

Kristiansand 612 259 185 30 6

Stavanger 870 594 360 41 14

Bergen 1.998 1.872 1.444 72 54

Odda 76 236 30 39 4

Ålesund 368 325 192 52 12

Kristiansund 198 216 126 64 0

Trondheim 1.200 1.075 744 62 37

Røros 64 71 34 53 0

Steinkjer 205 200 91 44 3

Bodø 356 193 103 29 3

Narvik 186 179 75 40 10

Harstad 190 256 57 30 7

Tromsø 405 0

Døde i kommuner med krematorium

15.764 9.093 58***

Hele landet 40.726 16.703 41 514