Det var egentlig klart for langhelg i den belgiske hovedstaden da Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og riksadvokat Tor-Aksel Busch på en pressekonferanse mandag 28. oktober kunne fortelle at en rekke personer var urettmessig dømt for å ta med seg trygdeytelser ut av landet.
Hos Efta Surveillance Authority (ESA), overvåkingsorganet som er satt til å følge med på om Norge, Island og Liechtenstein følger EØS-reglene, slo tilsynelatende nyheten ned som en bombe. Om vi skal tro ESA-direktør Angell-Hansen.
- La meg si det sånn: Den langhelgen ble relativt raskt avlyst, sier hun.
Angell-Hansen overtok som president for ESA fra januar 2018. Snart to år senere sitter hun på kontoret sitt og forteller Khrono hvordan det var å få historier i fanget om hvordan folk på trygd var idømt fengselsstraff for å ha reist ut av landet.
- Jeg kan ikke tenke meg mye annet som har berørt enkeltpersoner under ESAs portefølje så sterkt som denne saken, sier hun.
Flere saker
Under pressekonferansen denne mandagen kom det fram at minst 48 personer kunne være uskyldig dømt for trygdesvindel. 36 av dem var idømt fengselsstraff, en av dommene var på åtte måneder. Rundt 2400 saker kunne være feilbehandlet.
Vi er arbeidere her også. Bente Angell-Hansen Direktør for ESA
Feilene skulle ha skjedd siden 2012, da EUs trygdeforordning slo fast at medlemmer av folketrygden har rett på kontantytelser som pleiepenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger når de oppholder seg i et EU- eller EØS-land.
Hos ESA åpner de nå for at det kan ha blitt gjort feil også før 2012, faktisk helt tilbake til 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft og ESA startet sitt arbeid.
I takt med at skandalen ble rullet opp er det blitt reist spørsmål. Hvordan kunne det skje? Hvor sviktet det? Blant norske jurister er det dessuten blitt reist spørsmål om kunnskapen om EØS blant advokater, akademikere, studenter og dommere. I tillegg har saken virvlet opp et verbalt slag blant jurister om handlingsrommet i EØS-avtalen.
Dessuten: Er Nav-saken enestående? En jusprofessor Khrono snakker med er overbevist om at det ligger flere saker der. Det skal vi komme tilbake til.
- En EØS-skandale
«Mandag 28. oktober mistet det norske rettsapparatet sin uskyld overfor europaretten», skrev jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo i en kronikk i Aftenposten etter at Nav-saken ble rullet opp.
Det var en EØS-skandale, ikke en trygdeskandale, mente han. Folk hadde sonet fengselsstraff «fordi rettsapparatet ikke har gjort leksen og lært EØS-retten godt nok». Han ba domstoler, politi og påtalemyndighet og advokater om å «gå i seg selv».
Slik pirket han ved en debatt som ikke bare handlet om Nav-saken, eller selve EØS-avtalen, men om kunnskapen rundt avtalen blant norske jurister.
Jeg tilhører en generasjon som fikk dette inn med morsmelka. Våre studenter får ikke det i dag. Anna Nylund Jusprofessor ved UiT
I Morgenbladet beskrev Graver innlemmelsen av EØS-avtalen i norsk rett som «på mange måter en helt ekstraordinær hendelse». Retten utvikler seg som regel langsomt og i små porsjoner, slo han fast.
«Selv store lovreformer angår bare ett område av retten, og bygger på begreper og en systematikk som er kjent i andre deler av den. En person som er godt trenet i norsk juss vil raskt kjenne seg igjen på nye områder og komme langt med den kunnskapen og de verdiene han eller hun bærer med seg fra andre områder», skriver Graver. Med EØS-retten var det annerledes.
«Med et slag ble hele EUs såkalte aquis innlemmet i norsk rett», skriver han og fortsetter:
«Her er det en mengde regler som stor sett var, og til dels fortsatt er, ukjent for de fleste norske jurister. Reglene er presentert i en stil som er fremmed og ikke minst med begreper, grunnsetninger, verdier og formål i en systematikk som avviker fra den nasjonale retten på mange måter. Samtidig dekreterte den norske gjennomføringsloven fra 1993 at alt dette var del av norsk rett fra første dag, med
