Under de kaotiske forholdene opplevde mange av innsatspersonellet at de også var i fare, på grunn av brann, ras av bygningsmasse og frykt for flere bomber. Ved Utøya opplevde innsatspersonellet at det ble skutt mot dem.
Tidligere undersøkelser av innsatspersonell har påvist sammenheng mellom alvorlige ulykker, katastrofer og forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD, post-traumatic stress disorder) eller posttraumatisk stressymptomer (PTSS, post-traumatic stress syndrome) (2-5). Forekomsten av PTSD varierer fra 2 til 21 prosent.
Etter terrorhandlingene i Norge fant vi lav forekomst (0,3 prosent) av mulig PTSD blant det profesjonelle innsatspersonellet (6). Sykefraværet utover to uker samt behovet for psykologisk hjelp var også lavt (7).
Tidligere forskning
Det er forsket på personlig vekst som resultat av å løse krevende nye utfordringer og oppgaver i forbindelse med en traumatisk hendelse (8, 9). Slik vekst blir ofte kalt posttraumatisk vekst (8). Undersøkelser av psykososialt personell som skal bistå mennesker i kriser, viser også personlig vekst (10). Det samme er funnet blant brannmenn etter større branner (11), og hos politiet ved alvorlig voldskriminalitet (12).
I en studie av innsatspersonell etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004 fant Thoresen (13) at trening, erfaring og forberedelse før oppdraget samt organisatorisk støtte hadde sammenheng med en opplevelse av bedre mestring. Liknende funn er fremkommet for innsatspersonell som politi, brannmenn og ambulansepersonell samt sykepleiere i intensivavdelinger på sykehus (14).
Studier av vekst omfatter svært ulike hendelser og har forskjellige mål. Arbeidet i forbindelse med terrorhandlingene i Norge var spesielt fordi innsatspersonellet sto overfor en særdeles destruktiv og uoversiktlig situasjon.
Hensikten med studien
Terrorhandlinger er et økende fenomen i den vestlige verden, og det er krevende og uforutsigbart å delta i redningsarbeidet. Men slikt arbeid kan også gi muligheter for læring som innsatspersonell ikke kan oppnå ved øvelser.
Vi har tidligere funnet at graden av forberedelse - som trening, erfaring og øvelse - hadde sammenheng med rolleklarhet (15). I den delen av studien undersøkte vi i hvilken grad tidligere erfaringer påvirket funksjon og mestring under innsatsarbeidet. I denne artikkelen undersøker vi om innsatspersonellet har opplevd at innsatsarbeidet førte til utvikling og vekst.
Slikt arbeid kan også gi muligheter for læring som innsatspersonell ikke kan oppnå ved øvelser.
Vi undersøkte derfor følgende problemstillinger:
I hvilken grad er innsatspersonell forberedt på å mestre liknende situasjoner i fremtiden?
Hvilke faktorer er forbundet med bedre mestringsopplevelse?
Metode
Vi gjennomførte en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse cirka ti måneder etter hendelsen. I tillegg til spørsmål med svaralternativer hadde vi en åpen rubrikk med overskriften «Kommentarer». Vi ønsket å analysere mulige forklaringer på fremtidig mestring som ikke kom frem i de kvantitative dataene. Kommentarene fra helsepersonell ble samlet etter tema. Vi har ikke foretatt noen systematisk kvalitativ analyse, men har valgt ut noen kommentarer som har gått igjen, og som illustrerer de kvantitative funnene.
Inklusjonskriteriet var å ha deltatt i rednings- og oppfølgingsarbeidet fra 22. juli og de to påfølgende ukene. Lederne i avdelinger som deltok i rednings- og oppfølgingsarbeidet, hadde ansvaret for å identifisere personell samt dele ut og samle inn spørreskjemaene. Utfylte skjemaer ble levert i en låst boks eller i lukkede konvolutter.
Personellet fikk en påminnelse etter en måned. Vi kan ikke redegjøre for dem som ikke responderte, da det var lederne som distribuerte spørreskjemaet, og svarene var anonyme. Vi har ikke foretatt styrkeberegning da vi inviterte alle som deltok i arbeidet.
Denne studien er en del av en større undersøkelse. Metoden er beskrevet mer detaljert i en tidligere publisert artikkel (6).
Spørreskjema
Vi utformet spørreskjemaet blant annet med bakgrunn i en spørreundersøkelse som ble gjennomført med innsatspersonell etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004 (13). I tillegg utformet vi noen spørsmål om hendelsene 22. juli 2011.
Deltakere
Aldersmessig ble deltakerne delt inn i gruppene 50 år. Vi ønsket å vite hvor respondentene i hovedsak arbeidet og hadde derfor skadestedene regjeringskvartalet og Utøya eller andre arbeidssteder, som sykehus, senter for pårørende og overlevende, legevakt, kontor eller patruljering, som svaralternativer. Vi ønsket også å vite når arbeidet startet. Oppstart av arbeidet ble dikotomisert til a) 23. juli og senere, og b) 22. juli.
Fra helsevesenet deltok a) medisinsk helsepersonell (lege, sykepleier, annet helsepersone
