Fagpressenytt

Luftveiene er overfølsomme og reagerer med økt følsomhet for forskjellige stimuli med bronkial konstriksjon og økt inflammasjon. Vi skiller mellom spesifikk og uspesifikk BHR (2). Med spesifikk BHR betegner vi den hyperreaktivitet som følger kontakt med allergiske stimuli. Uspesifikk BHR representerer den generelle overfølsomhet mot mange stimuli som er karakteristiske for astma, for eksempel luftveisinfeksjoner, forurenset luft, parfymelukt, sigarettrøyk med mer. Det er utviklet tester både for måling av direkte og indirekte BHR (TABELL 1).
Direkte målemetoder for BHR benytter testagens som direkte utløser bronkialkonstriksjon av de overømfintlige luftveier. Mest brukt er metakolin, som har samme effekt som acetylkolin, en transmittersubstans i det parasympatiske nervesystem, fra det perifere nevron til effektor-muskulatur og kjertler. Histamin er også en stimulus for direkte BHR, men brukes mer sjeldent enn metakolin og er en mediatorsubstans som direkte gir bronkialkonstriksjon.
Indirekte BHR består i at en stimulus utløser en cellulær reaksjon som frisetter mediatorsubstanser som framkaller bronkial konstriksjon og øker inflammasjonen i luftveine. Det er således en astmatisk reaksjon som utløses. Eksempler her er fysisk aktivitet som utløser anstrengelsesutløst bronkialkonstriksjon (exerciseinduced bronchoconstriction, EIB), eller hyperventilasjon med tørr luft som uttørrer luftveienes slimhinner hvilket medfører mediatorfrisetting og derav følgende bronkialkonstriksjon (eukapnisk voluntær hyperventilasjon, EVH)). Inhalasjon av mannitol er en ytterligere målemetode for indirekte BHR. Mannitol gir en osmotisk uttørring av luftveienes slimhinner og utløser derigjennom en liknende reaksjon.

Fysisk anstrengelsestest (EIA-test)
Anstrengelsestesten er prototypen på en metode for indirekte BHR. Den ble standardisert av Sandra Anderson og Michael Silverman i samarbeid med Simon Godfrey (3) allerede tidlig på 1970 tallet. Gjennom en serie eksperimenter fant de at den type fysisk aktivitet som var best egnet til å framkalle bronkialkonstriksjon som tegn på anstrengelsesutløst astma (exercise-induced asthma, EIA), var fritt løp. Løp var bedre egnet enn for eksempel sykling (4). De fant at den fysiske testen burde vare 6-8 minutter (5), og det burde være en submaksimal grad av anstrengelse, bedømt ved en hjertefrekvens på ca. 170 per minutt eller høyere under fysisk aktivitet. Etter innføring av inhalasjonssteroider i behandlingen av astma og EIA, hadde disse en så beskyttende effekt på