Fagpressenytt

SOMMERENS AGURKTID er blitt høysesong for økodebatter og avisoppslag, og sommeren 2016 varte til langt utpå høsten med kritisk oppmerksomhet både i tv og i andre media. En viktig grunn til engasjementet er nok at man som økotilhenger tillater seg å mene at noe faktisk er bedre enn noe annet. Dermed er ikke nødvendigvis dette "andre" dårlig, men altså ikke like bra. Da vekkes konkurranseinstinktene, og kritikerne tar fatt på ulike sider ved økologisk landbruk som isolert sett kan framstå som ulogiske, upraktiske, uheldige og uønsket. Nå er det jo ikke slik at økologisk mat og landbruk framstiller seg som et perfekt alternativ en gang for alle. Det er et system under utvikling, og det er viktig at ny kunnskap tas opp i regelverket slik at driften kan bli stadig mer miljøvennlig, samtidig som bonden får en brukbar inntekt, dyra har det bra, og bier og blomster og forbifarende kan trives i landskapet.

Fortsatt er det nok et solid flertall av forbrukere som lar kritikken av økolandbruket være en begrunnelse for at de fortsatt holder seg til den maten de pleier å kjøpe. Det er jo ikke sunnere likevel, og ikke bedre for miljøet, påstår noen, så hvorfor skal vi da bruke ekstra penger på noe som kanskje til og med er importert? En viktig endring er det nok likevel blitt i og med at det etter hvert er blitt anerkjent at å kjøpe og bruke økologisk mat er en vei til å gjøre virksomheten eller serveringsstedet mer bærekraftig, enten vi snakker om norske soldater, stjernerestauranter eller hotellfrokosten på Scandic. Slike holdninger har smitteeffekt, og miljøbevisste forbrukere er på jakt etter måter å agere på i hverdagen som kan dra oss i en riktig retning. Etter mitt syn er det mange gode argumenter for at økologisk mat er et godt miljøvalg. La oss ta en ti