Bedre Skole
09.09.2022
Gode profesjonsetiske avgjørelser er avhengige av at læreren ikke blir sittende alene med sine valg basert på egne erfaringer, men får anledning til å utvikle seg gjennom å analysere og diskutere slike problemstillinger i fellesskap.
En lærer vil hele tiden møte krevende situasjoner der det må gjøres vanskelige etiske valg. Det følgende caset er et eksempel på et profesjonsetisk dilemma fra skolehverdagen, der læreren også forteller litt om hvordan hun valgte å håndtere en spesiell situasjon.
Det var en mobbehistorie på skolen vår, og en gutt i klassen min var en av mobberne. Jeg sa da til ham at jeg skulle fortelle dette til foreldrene hans. Da brøt gutten sammen og gråt. Han sa gråtkvalt til meg at da kom han til å bli slått hjemme. Jeg hadde jo også sett blåmerkene hans tidligere. Hva gjorde jeg da?
Jeg turte ikke si til faren at jeg vet at du slår gutten din ? men på kontaktlærersamtalen med faren sa jeg at gutten virket redd for ham.
I denne situasjonen koblet læreren raskt det som skjedde i klasserommet, til tidligere observasjoner av guttens blåmerker. Dette ga det profesjonsetiske dilemmaet en ny dimensjon. Hun opplevde at ulike verdier og hensyn kom i konflikt. På den ene siden var hun klar over plikten hun har til å informere foreldrene om mobbingen, men etter guttens gråtkvalte utsagn om faren ble hun usikker på hva hun burde gjøre.
Det finnes verken manualer eller oppskrifter for hvordan en lærer bør løse slike profesjonsetiske dilemmaer. Her må læreren bruke sitt eget skjønn og sin dømmekraft for å finne hva som er best for denne gutten, for de andre elevene i klassen og for foreldrene. Dessverre står det ingenting i caset om lærerens begrunnelser for sine valg. I etterkant kan vi likevel forsøke å analysere håndteringen av hennes dilemma.
Samfunnsmandatet
Læreres samfunnsmandat omfatter både gjeldende læreplaner og lovverk for skolen. Barnekonvensjonens artikkel 19 sier blant annet at lærere skal beskytte elevene mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade og misbruk. Dette gjelder også hvis læreren har mistanke om at skade kan skje.
Videre understreker Lærerprofesjonens etiske plattform at læreres lojalitet ligger hos elevene for å fremme deres beste. Barnets beste i denne situasjonen er å beskytte eleven mot skade fra en voldelig far, noe som læreren trolig opplever står i motsetning til lærerens informasjonsplikt til foreldrene om mobbingen. Her blir en grunnleggende spenning mellom ulike verdier og plikter synlig: Læreren skal på samme tid ivareta elevens beste og opprettholde et godt samarbeid med foreldrene.
Hvorfor håndterte læreren det profesjonsetiske dilemmaet på denne måten? Læreren kan ha vært engstelig for at samarbeidet med guttens foreldre kan bli skadet hvis hun forteller om mistankene rundt blåmerkene og at han senere fortalte at han blir slått hjemme. Hun velger i stedet å gi en vag tilbakemelding til faren om at hun tror gutten er redd for ham. Med en slik håndtering er sjansen stor for at farens mishandling fortsetter.
Her har ivaretakelsen av barnets beste måttet vike for andre hensyn. Kanskje syntes hun det var lettere å velge å ta mer hensyn til foreldrene enn å beskytte eleven mot en voldelig far? Respekt for foreldrenes integritet kan også ha veid tungt, men her spilte kanskje en engstelse for ubehagelige konsekvenser for læreren selv inn. I så fall er det kanskje først og fremst læreren selv som beskyttes her.
Siden mange av de verdiene og målene lærere skal forholde seg til, kan stå i motsetning til hverandre, blir spørsmålet hvordan lærere kan klare å avgjøre hva som er viktigst å ivareta i en eventuell verdikonflikt. Lærerens evne til både å oppdage og analysere verdikonflikter og til å velge en god måte å håndtere disse på er derfor helt sentral. Å håndtere slike vanskelige situasjoner krever i tillegg at læreren har mot - til å si fra, men også til å ivareta flere hensyn samtidig. Læreren syntes her å mangle kompetanse og verktøy til å analysere og håndtere den for henne problematiske situasjonen.
Lærerens mange daglige valg
Hver dag står lærere overfor en rekke valg i møte med elever, kollegaer, foreldre og andre. Forskning viser at lærere tar bortimot 700 valg om dagen (Ohnstad 2008, 2014). Flere av disse valgene er profesjonsetiske valg der læreren ofte må handle båd
Gå til medietDet var en mobbehistorie på skolen vår, og en gutt i klassen min var en av mobberne. Jeg sa da til ham at jeg skulle fortelle dette til foreldrene hans. Da brøt gutten sammen og gråt. Han sa gråtkvalt til meg at da kom han til å bli slått hjemme. Jeg hadde jo også sett blåmerkene hans tidligere. Hva gjorde jeg da?
Jeg turte ikke si til faren at jeg vet at du slår gutten din ? men på kontaktlærersamtalen med faren sa jeg at gutten virket redd for ham.
I denne situasjonen koblet læreren raskt det som skjedde i klasserommet, til tidligere observasjoner av guttens blåmerker. Dette ga det profesjonsetiske dilemmaet en ny dimensjon. Hun opplevde at ulike verdier og hensyn kom i konflikt. På den ene siden var hun klar over plikten hun har til å informere foreldrene om mobbingen, men etter guttens gråtkvalte utsagn om faren ble hun usikker på hva hun burde gjøre.
Det finnes verken manualer eller oppskrifter for hvordan en lærer bør løse slike profesjonsetiske dilemmaer. Her må læreren bruke sitt eget skjønn og sin dømmekraft for å finne hva som er best for denne gutten, for de andre elevene i klassen og for foreldrene. Dessverre står det ingenting i caset om lærerens begrunnelser for sine valg. I etterkant kan vi likevel forsøke å analysere håndteringen av hennes dilemma.
Samfunnsmandatet
Læreres samfunnsmandat omfatter både gjeldende læreplaner og lovverk for skolen. Barnekonvensjonens artikkel 19 sier blant annet at lærere skal beskytte elevene mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade og misbruk. Dette gjelder også hvis læreren har mistanke om at skade kan skje.
Videre understreker Lærerprofesjonens etiske plattform at læreres lojalitet ligger hos elevene for å fremme deres beste. Barnets beste i denne situasjonen er å beskytte eleven mot skade fra en voldelig far, noe som læreren trolig opplever står i motsetning til lærerens informasjonsplikt til foreldrene om mobbingen. Her blir en grunnleggende spenning mellom ulike verdier og plikter synlig: Læreren skal på samme tid ivareta elevens beste og opprettholde et godt samarbeid med foreldrene.
Hvorfor håndterte læreren det profesjonsetiske dilemmaet på denne måten? Læreren kan ha vært engstelig for at samarbeidet med guttens foreldre kan bli skadet hvis hun forteller om mistankene rundt blåmerkene og at han senere fortalte at han blir slått hjemme. Hun velger i stedet å gi en vag tilbakemelding til faren om at hun tror gutten er redd for ham. Med en slik håndtering er sjansen stor for at farens mishandling fortsetter.
Her har ivaretakelsen av barnets beste måttet vike for andre hensyn. Kanskje syntes hun det var lettere å velge å ta mer hensyn til foreldrene enn å beskytte eleven mot en voldelig far? Respekt for foreldrenes integritet kan også ha veid tungt, men her spilte kanskje en engstelse for ubehagelige konsekvenser for læreren selv inn. I så fall er det kanskje først og fremst læreren selv som beskyttes her.
Siden mange av de verdiene og målene lærere skal forholde seg til, kan stå i motsetning til hverandre, blir spørsmålet hvordan lærere kan klare å avgjøre hva som er viktigst å ivareta i en eventuell verdikonflikt. Lærerens evne til både å oppdage og analysere verdikonflikter og til å velge en god måte å håndtere disse på er derfor helt sentral. Å håndtere slike vanskelige situasjoner krever i tillegg at læreren har mot - til å si fra, men også til å ivareta flere hensyn samtidig. Læreren syntes her å mangle kompetanse og verktøy til å analysere og håndtere den for henne problematiske situasjonen.
Lærerens mange daglige valg
Hver dag står lærere overfor en rekke valg i møte med elever, kollegaer, foreldre og andre. Forskning viser at lærere tar bortimot 700 valg om dagen (Ohnstad 2008, 2014). Flere av disse valgene er profesjonsetiske valg der læreren ofte må handle båd
