Fagpressenytt

Politiet har mulighet til å begrense dette innsynet dersom det er fare for at det kan skade etterforskningen eller tredjeperson.
Vi ønsket i vår masteroppgave å undersøke hvordan politiet praktiserer klausulering. Vi foretok derfor dybdeintervju av påtalejurister, etterforskere og forsvarere, som til daglig har erfaring med politiets etterforskningspraksis.
Hovedfunnet i vår studie er at politiet hovedsakelig klausulerer dokumenter opp mot det første avhøret av mistenkte. Hensikten med dette er å kontrollere mistenktes forklaring mot sakens opplysninger, og hindre ham i å tilpasse forklaringen sin til bevisene. Informantene fra politi- og påtale mente at det er best for saken at mistenkte ikke får fullt innsyn, uavhengig av om han er skyldig eller uskyldig.
RUTINEMESSIG KLAUSULERING
Et annet funn var at politiet klausulerer mye og ofteogså dokumenter de ikke har lest. I deler av politi- og påtale virker det som det kan ha dannet seg en kultur for rutinemessig klausulering.
En av påtalejuristene sa: «Som regel har jeg lagt meg på en linje om dersom vi er tidlig i saken, og særlig der vi ikke har fått sikret den mistenktes forklaring, så har jeg klausulert det aller meste, utenom siktelsen, rapport om brukes om pågrepet person og selve forsvareropp- tene, eller saken, der nevningen.» eller har Påtalejuristene var delt i synet på om dette var en lovlig praksis, og pekte hovedsakelig på tidspress som årsak til at de måtte klausulere i dette omfanget.
En av påtalejuristene illustrerte dette med å si:
«Hvordan skal vi klare å ha tid til å håndtere klausu- som lering og gå igjennom ett og ett dokument for å vurdere hvor ett og ett dokument særsk