I 2018 og 2019 var det i en rekke byer både demonstrasjoner og kjør sakte-aksjoner mot bompenger. I Stavanger måtte politikerne avbryte bystyremøtet på grunn av bommotstandere. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger fikk i forrige lokalvalg også høy oppslutning i flere norske byer.
Bakgrunnen for bompengeopprøret må forstås i lys av statlige krav om nullvekst i personbiltrafikken, men også som en følge av at bompenger blir stadig viktigere for å finansiere forbedringer i transporttilbudet.
Ulike former for trafikantbetaling vil derfor sannsynligvis utgjøre en sentral del av norsk samferdselspolitikk også i tiden framover. Ut fra et slikt perspektiv er det viktig å forstå hva som kan forklare motstand til eller støtte for bompenger.
Til tross for at det internasjonalt er gjennomført en rekke undersøkelser om forhold som påvirker aksept av bompenger eller køprising, er det få undersøkelser fra en norsk kontekst.
Å få mer kunnskap om motstand mot bompenger er viktig fordi det kan synliggjøre hvilke dimensjoner som oppfattes spesielt problematiske for ulike segmenter av befolkningen.
Hva forskningslitteraturen sier
En rekke undersøkelser har studert forhold som påvirker aksept (Drews and Van den Bergh, 2016). Grovt sett kan forklaringer på variasjoner i aksept deles i tre kategorier.
Politisk tilhørighet. Politisk ideologi kan forklare hvorfor noen er positive eller negative til virkemidler. I litteraturen om aksept pekes det på at innbyggere lengst til høyre er mindre tilbøyelige til å støtte tiltak som
