Din Hørsel
08.04.2022
1. Hvorfor er ventetiden inn til audiografer, hørselssentraler og avtalespesialister blitt så lang?
- Det er behov for å øke tilgjengeligheten til tjenesten i hele landet. Noen steder er det overkapasitet, mens andre steder har lange ventelister, ifølge helsenorge.no. Når vi vet at nye høreapparatbrukere trenger hjelp av audiograf mellom fire og ti ganger det første året, sier det seg selv at ventetiden blir lang. Noe av problemet er at tjenestene har lite fokus på den enkelte pasients funksjon og behov, mens audiogrammet vektlegges veldig.
Fra egen studie (se faktasak under) ser vi at tjenesten «rehabilitering av hørsel» er for dårlig organisert. Mange aktører kartlegger og samler data i et pasientforløp, men de blir ikke systematisk brukt. Vi jobber for mye parallelt og for lite i team. Dette kan medføre dobbeltarbeid eller at viktige opplysninger eller hensyn ikke tas med i beslutninger lengre opp i tjenesten. Lite av de vanlige rehabiliteringsprinsippene ligger til grunn når det gjelder hørselsrehabilitering. Det er stort fokus på teknologi, særlig høreapparater og tilhørende mobilapper på smarttelefonen, noe som påvirker hjelpebehovet. Nedlastning av apper, oppkopling og feilsøking til smarttelefon er ikke en definert del av vår helsetjeneste, men blir likevel utført. Kanskje dette skjer på bekostning av ikke-teknologisk rehabilitering som taktikk, undervisning og læring?
2. Hva kan gjøres for å redusere køene, slik at flere får hjelp?
- I første omgang må det være tydelig at tjenesten vår skal omfatte rehabilitering og høreapparattilpasning.
For at den skal få et sammenhengende løp, må nasjonale myndigheter definere det lovmessige innholdet, mens helsepersonell og brukere må definere pasientforløpet. Alt av apper og annen programvare må leverandørene ta ansvar for inntil programvaren defineres som en del av tjenesten vår og er utviklet i henhold til EUs datasikkerhetsretningslinjer og GDPR (General Data Protection Regulation). I stedet for å benytte dagens ikke-godkjente telemedisinske løsninger kan man eventuelt lage egne nasjonale løsninger for å bedre tilbud og tilgjengelighet. Mye av ren teknologihjelp kan o
Gå til medietFra egen studie (se faktasak under) ser vi at tjenesten «rehabilitering av hørsel» er for dårlig organisert. Mange aktører kartlegger og samler data i et pasientforløp, men de blir ikke systematisk brukt. Vi jobber for mye parallelt og for lite i team. Dette kan medføre dobbeltarbeid eller at viktige opplysninger eller hensyn ikke tas med i beslutninger lengre opp i tjenesten. Lite av de vanlige rehabiliteringsprinsippene ligger til grunn når det gjelder hørselsrehabilitering. Det er stort fokus på teknologi, særlig høreapparater og tilhørende mobilapper på smarttelefonen, noe som påvirker hjelpebehovet. Nedlastning av apper, oppkopling og feilsøking til smarttelefon er ikke en definert del av vår helsetjeneste, men blir likevel utført. Kanskje dette skjer på bekostning av ikke-teknologisk rehabilitering som taktikk, undervisning og læring?
2. Hva kan gjøres for å redusere køene, slik at flere får hjelp?
- I første omgang må det være tydelig at tjenesten vår skal omfatte rehabilitering og høreapparattilpasning.
For at den skal få et sammenhengende løp, må nasjonale myndigheter definere det lovmessige innholdet, mens helsepersonell og brukere må definere pasientforløpet. Alt av apper og annen programvare må leverandørene ta ansvar for inntil programvaren defineres som en del av tjenesten vår og er utviklet i henhold til EUs datasikkerhetsretningslinjer og GDPR (General Data Protection Regulation). I stedet for å benytte dagens ikke-godkjente telemedisinske løsninger kan man eventuelt lage egne nasjonale løsninger for å bedre tilbud og tilgjengelighet. Mye av ren teknologihjelp kan o