Fagpressenytt

Gjennom å analysere klagesensorenes begrunnelser for laveste karakter, mener vi det er mulig å si noe om hovedårsakene til ikke bestått eksamen i engelsk, og slik bidra til økt bevissthet rundt hva som kreves av elevene til eksamen. Vi vil også dele noen tanker om hva som eventuelt kan vektlegges mer i engelskundervisningen. Forskningen vår er basert på klagesensurens begrunnelser for å opprettholde karakteren 1 ved eksamen i engelsk (ENG1002 og ENG1003) våren 2017.

Sensur og klagebehandling
Det understrekes på hvert sensurmøte at en ekstra grundig faglig vurdering skal gis hvis en besvarelse står i fare for å få ikke bestått. Karakteren 1 medfører som regel at kandidaten mister retten til et vitnemål. Hendelsen får dermed alvorlige konsekvenser utover det rent faglige. Kandidatene kan da ikke søke på høyere utdanning eller bruke vitnemål i forbindelse med jobbsøknad de neste seks måneder.
Fylkesmannen skal sørge for at klagebehandling blir gjennomført etter eksamen med sentral sensur i videregående opplæring. I engelsk er det fylkesmennene i Rogaland og Hordaland som har hatt ansvaret for dette de siste årene. Før en klage kommer til nasjonal klagesensur, har den blitt vurdert av to sensorer, noen ganger tre hvis oppmann er brukt. Oppmann (leder for sensurmøtet i faget) blir brukt som en tredje sensor hvis de to sensorene ikke blir enige eller er i tvil. På klagesensuren vurderer to nye sensorer hver besvarelse/ klage. Her kan det også brukes en tredje sensor. Totalt sett kan altså en eksamensbesvarelse bli vurdert av seks kompetente sensorer, et system som vel må sies å inneholde god kvalitetssikring. Til sammenligning er for eksempel ordningen på en annen måte i vårt naboland Danmark, hvor det er institusjonen eller skolen selv som avgjør om en klage skal behandles videre eller ikke (uvm.dk) og to nye sensorer vil kunne bli utnevnt for å gi en ny bedømmelse.

Eksamensoppgave og begrunnelser
Oppgaven til eksamen våren 2017 for engelsk fellesfag (ENG1002, ENG 1003) besto av en kortsvarsoppgave med to svaralternativer og en langsvarsoppgave med fire svaralternativer. Kandidater som tilhører kode ENG1002 eller kode ENG1003 blir her behandlet som én gruppe. Det totale antall som fikk opprettholdt karakteren 1, var 62. Klagesensurens begrunnelser har en lengde på fire til seks linjer i tillegg til selve konklusjonen. Alle begrunnelser er anonymisert, og analysen omfatter ingen vurdering av selve måten å begrunne på. Ved både ordinær sensur og klagesensur brukes eksamensveiledningen som et viktig rådgivende dokument, og sensorene skriver sine kommentarer inn i tre felt under overskriftene språk, struktur og innhold.

Presentasjon og kategorisering av funn
Klagesensurens begrunnelser og innholdet i disse gir mulighet for en oppdeling i tre hovedkategorier: Karakteren 1 fastholdes på grunn av innhold (A), karakteren 1 begrunnes med referanse til språk (B), og i sistnevnte kategori (C), begrunnes karakteren 1 med både innhold og språk. Gruppe A er den klart største gruppen med 35 besvarelser (56 %) og viser at kandidatene stryker på grunn av mangelfullt eller irrelevant innhold. Det er videre 18 besvarelser (29 %) som ikke består eksamen grunnet både mangelfullt innhold og språk. Kun åtte kandidater (15 %) får en begrunnelse utelukkende knyttet til språk og mangelfulle språklige ferdigheter.
Ved å foreta en tekstanalyse og kategorisere ord som er mye bruk