Fagpressenytt

Jeg orker knapt å se på havreåkeren, sier Hannah Brun i det vi benker oss under et av de store, svalende trærne på det ærverdige tunet på Saxlund gård.
Vi er i slutten av juli og gradestokken viser nok en dag opp mot 30 varmegrader.
- Det er for varmt for plantene, de er tørkestressa og koker omtrent på åkeren, sier hun.
Sammen med ektemannen Haakon Aronsen driver Hannah planteproduksjon på nærmere 500 dekar langs Mjøsa.
- Vi giftet oss i slutten av juni, så det er litt nytt for meg å kalle han for ektemann og ikke samboer, smiler hun til Haakon, som vel kanskje trives best under kallenavnet «drengen».

LUFTA SEG
Paret flyttet til gards sommeren 2023 og er med det inne i sin andre hele vekstsesong nå. Begge har utdanning som helsepersonell og har jobbet, og bodd, i Oslo de siste ti årene.
- Da jeg var barn og ungdom var jeg jo med på en del av det som foregikk i drifta hjemme, men av og til kan jeg angre på at jeg ikke har vært mer med i tjueåra når jeg kanskje har vært mer i stand til å ta til meg kunnskap enn jeg var i ungdommen. Samtidig er jeg glad for at jeg har fått meg en utdanning og at jeg også har testet yrkeslivet uten gårdsdrifta, meddeler hun. Hannah har fortsatt en 50 prosent stilling utenfor gården, og Haakon jobber fullt.
- Jeg involverer meg i gården og bidrar og hjelper til så godt jeg kan, men jeg er veldig klar på at det er Hannah som er bonden, presiserer drengen.
Bonden Hannah har også uvurderlig hjelp av kårkall og far Jakob.
- Uten han ser jeg ikke for meg at det hadde gått. Han har drevet her i over 40 år, og kan så mye om alt. Jeg er veldig glad for at han er min, og vår mentor, sier hun ydmykt.

UTEN PLØYING
Det var far Jacob som parkerte plogen så tidlig som på 80-tallet.
- Jeg vet at det ene skiftet her ikke har vært pløyd siden 1981, forteller Hannah.
Og bakgrunnen for parkeringa var stein. - Han var drittlei av å dra opp, og plukke, stein i det som er m