Behandling av psykiske plager gjennom samtaler kan virke forebyggende på psykisk sykdom. Helsesykepleiere driver et utstrakt endringsarbeid gjennom samtaler. Arbeidet kan bidra til å forebygge psykisk sykdom og fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse. Det vesentligste er ikke om samtalene skal kalles behandling, men helsesykepleierne må selv anerkjenne det viktige terapeutiske arbeidet de gjør i det daglige.
I helsesykepleiemiljøet er det omdiskutert hvorvidt helsesykepleiere skal drive behandling. Synspunktene domineres av at helsesykepleiere først og fremst skal drive helsefremmende og forebyggende arbeid.
Behandling av lettere psykiske plager i skolehelsetjenesten kom i søkelyset i 2019. Da sendte Helsedirektoratet et forslag på høring om at helsesykepleiere kunne påta seg arbeidet med å behandle lettere somatiske og psykiske plager hos barn og ungdom, siden et slikt tilbud mangler eller er lite tilgjengelig flere steder.
I høringssvarene påpeker flere instanser, herunder mange helsestasjonstjenester, at skolehelsetjenesten i mange kommuner verken er tilstrekkelig bemannet eller har nok kompetanse innad i tjenesten til å kunne diagnostisere og tilby behandling av psykiske plager (1).
Jenter har mer psykiske plager enn gutter
Litteraturen skiller mellom psykiske lidelser og psykiske helseplager når det gjelder forekomst. Ifølge Folkehelseinstituttet finnes det ikke befolkningsundersøkelser som kan gi nøyaktige tall på forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge. Anslagsvis ligger tallet på sju prosent i alderen 8-14 år.
Blant ungdom opp til 18 år lener man seg på internasjonale studier som viser en forekomst på 13 prosent (2). Helsedirektoratet viser til en økning av andelen unge som er diagnostisert med en psykisk lidelse de siste årene (3).
Tallene for jenter er størst. Her dominerer behandling for angst-, depresjons- og spiserelatert problematikk (2). Når det gjelder forekomsten av psykiske helseplager, baserer det seg på selvrapportering blant barn og unge.
Fra Ungdata 2022 finner vi at ni prosent av gutter i ungdomsskolen og tolv prosent i videregående skole rapporterer om psykiske plager. Blant jenter var forekomsten 25 prosent i ungdomsskolen og 29 prosent i videregående skole. Gjennomgående var det flest jenter som rapporterte om psykiske plager (4).
Barn og unge trenger et godt lavterskeltilbud
Psykiske helseplager kan beskrives som mer eller mindre belastende tanker eller følelser hos barn og unge med normal utvikling. Tankene eller følelsene inkluderer også normale reaksjoner på belastende livshendelser. Plager av denne art, som for eksempel bekymringstanker, stress, nedtrykthet, lite glede eller opplevelsen av «skolepress», gir i utgangspunktet ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (2).
Kommunene rapporterer om et økt antall barn og unge som sliter med psykiske helseproblemer. Det er behov for et godt utbygget lavterskeltilbud til barn og unge som trenger hjelp til å håndtere psykiske vansker på lavest mulig nivå. Skolehelsetjenesten er en sentral aktør (3).
Et viktig mål innen folkehelse er likeverdig helse i befolkningen. Figur 1 viser de ulike nivåene som krever styrket innsats for at sosiale helseforskjeller skal bli redusert. De grunnleggende faktorene som påvirker hele år
