- Finanstilsynet har ikke kartlagt hvor godt rustet norske finansforetak er til å møte kravene om taksonomi- og bærekraftrapportering. Vi vil peke på at regelverket er omfattende og at foretakene må sette av tilstrekkelige ressurser for å etterleve de nye kravene, sier Per Mathis Kongsrud, avdelingsdirektør i avdeling for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, til Finansfokus.
Foretakene må sette av tilstrekkelige ressurser for å etterleve de nye kravene.
Per Mathis Kongsrud, avdelingsdirektør Finanstilsynet.
Han fremholder at Finanstilsynet skal påse at foretak under tilsyn tar hensyn til all risiko i sin risiko- og kapitalstyring, herunder bærekraft- og klimarisiko, at de informerer om bærekraft og klimarisiko i tråd med krav fra myndighetene, og at de ikke selger produkter som bærekraftige uten at det er et solid grunnlag for å gjøre det.
Han gjør det klart at den tilsynsoppfølgingen av foretakenes etterlevelse av regelverk for bærekraft og klimarisiko vil kreve økte ressurser i årene framover. Blant annet må Finanstilsynet bygge opp kunnskap og etablere verktøy og rutiner for tilsynsaktiviteten.
STORTINGET BESTEMMER
- Dette krever økonomiske midler. Finanstilsynets arbeid må tilpasses innenfor gjeldende budsjetter. Driftsmidlene fastsettes ikke av Finanstilsynet selv, men bevilges i de årlige statsbudsjettene, som fastsettes av Stortinget, sier Kongsrud.
Etter et stedlig tilsyn hos DNB i mars i fjor, hadde Finanstilsynet kritiske bemerkninger til bankens retningslinjer og praksis på klima og bærekraft i forretningsområdet personmarked.
IKKE KARTLAGT: Finanstilsynet har ikke kartlagt hvor godt rustet norske finansforetak er til å møte taksonomikravene, sier avdelingsdirektør Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet. (FOTO: Finanstilsynet)
Det ble blant annet påpekt at banken ikke brukte dataene den samlet inn på bærekraft i sine kredittvurderingene. Tilsynet bemerket også at