Din Hørsel
09.12.2022
Å leve med hørselstap kan tære på psyken. For noen kan snuoperasjonen starte med ordene «Jeg trenger ...»
Misforsto jeg det han sa til meg nå, eller har jeg svart riktig? Er det fordi jeg hører dårlig at jeg ikke blir bedt om å være med i prosjektgruppa? Hvorfor har alle plutselig reist seg og er på vei ut?
Å leve med nedsatt hørsel er en slags vaktmesterjobb, der du hele tiden må passe på å få med deg viktige lyder og ord, slik at du «leser» folk og verden riktig. Hvis noe av dette stadig glipper, er det ikke unormalt å reagere med irritasjon, sinne, frykt, sorg eller oppgitthet, sier psykologspesialist Beate Øhre. Hun jobber som forsker ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) i Oslo og har hjulpet mange hørselshemmede i terapirommet.
Mobbing skader
For fem år siden tok hun doktorgrad på psykiske lidelser og traumer blant hørselshemmede og døve. Samtlige av pasientene hun intervjuet hadde opplevd traumatiserende hendelser, og mange hadde opplevd mobbing og utestenging, som barn, ungdom eller i voksen alder.
En undersøkelse HLF gjorde samme år viste at over halvparten av hørselshemmede barn opplever mobbing. Dette er erfaringer som kan sette varige spor og som påvirker trivsel, selvfølelse og identitet, skoleprestasjoner og livskvalitet. Gjentagende mobbing over tid øker risikoen for både psykiske og fysiske plager og lidelser, viser forskning.
Depresjoner og angst
Hørselsnedsettelse kan i seg selv gjøre oss ekstra sårbare for psykiske plager, i verste fall psykiske lidelser. Men hørselshemmede har ikke egne diagnoser, understreker Øhre. I likhet med resten av befolkningen er depresjon og angst mest utbredt.
Problemene kan noen ganger starte med fysisk overbelastning. Langvarig kompenseringsarbeid på grunn av nedsatt hørsel gjør at mange føler seg konstant slitne og anspente, eller plages av muskelsmerter, hodepine eller dårlig søvn. Våkenetter kan lett ende med grubling.
Stor kartlegging underveis
Hittil er det gjort lite forskning på den psykiske helsen blant hørselshemmede i Norge. Derfor jobbes det nå med en stor undersøkelse,det såkalte PsykHør-prosjektet, for å øke kunnskapen. (Se faktasak). Her vil svarene fra medlemmer av Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund bli helt avgjørende. I løpet av neste år vil 6000 tilfeldig utvalgte bli invitert til å svare på en anonym spørreundersøkelse via e-post.
- Vi håper
Gå til medietÅ leve med nedsatt hørsel er en slags vaktmesterjobb, der du hele tiden må passe på å få med deg viktige lyder og ord, slik at du «leser» folk og verden riktig. Hvis noe av dette stadig glipper, er det ikke unormalt å reagere med irritasjon, sinne, frykt, sorg eller oppgitthet, sier psykologspesialist Beate Øhre. Hun jobber som forsker ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) i Oslo og har hjulpet mange hørselshemmede i terapirommet.
Mobbing skader
For fem år siden tok hun doktorgrad på psykiske lidelser og traumer blant hørselshemmede og døve. Samtlige av pasientene hun intervjuet hadde opplevd traumatiserende hendelser, og mange hadde opplevd mobbing og utestenging, som barn, ungdom eller i voksen alder.
En undersøkelse HLF gjorde samme år viste at over halvparten av hørselshemmede barn opplever mobbing. Dette er erfaringer som kan sette varige spor og som påvirker trivsel, selvfølelse og identitet, skoleprestasjoner og livskvalitet. Gjentagende mobbing over tid øker risikoen for både psykiske og fysiske plager og lidelser, viser forskning.
Depresjoner og angst
Hørselsnedsettelse kan i seg selv gjøre oss ekstra sårbare for psykiske plager, i verste fall psykiske lidelser. Men hørselshemmede har ikke egne diagnoser, understreker Øhre. I likhet med resten av befolkningen er depresjon og angst mest utbredt.
Problemene kan noen ganger starte med fysisk overbelastning. Langvarig kompenseringsarbeid på grunn av nedsatt hørsel gjør at mange føler seg konstant slitne og anspente, eller plages av muskelsmerter, hodepine eller dårlig søvn. Våkenetter kan lett ende med grubling.
Stor kartlegging underveis
Hittil er det gjort lite forskning på den psykiske helsen blant hørselshemmede i Norge. Derfor jobbes det nå med en stor undersøkelse,det såkalte PsykHør-prosjektet, for å øke kunnskapen. (Se faktasak). Her vil svarene fra medlemmer av Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund bli helt avgjørende. I løpet av neste år vil 6000 tilfeldig utvalgte bli invitert til å svare på en anonym spørreundersøkelse via e-post.
- Vi håper
