Gravplassen
04.10.2017
I 1993 ble det i Norge gjennomført en idékonkurranse for gravminner. Den ble, deltakermessig, en stor suksess med over 500 bidrag. I ettertid ble den likevel betraktet som en fiasko.
Selv om man mottok mer enn 500 bidrag, hjalp det ikke det grann for den videre utviklingen av våre gravplasser. Ifølge Aud Wefald, som er portrettert i dette bladet, ble det nesten verre.
I år ble det arrangert en lignende konkurranse i forbindelse med Nordisk kongress i København. Et titalls gravminner gikk videre i konkurransen (se side 12 - 13). Men, hva skjer videre?
Bakgrunnen for at idékonkurransen her hjemme for nesten 25 år siden feilet, var at man ikke tok omsetningsleddet på alvor. Skal man dra nytte av en slik konkurranse, bør man fra første stund involvere dette leddet.
En av problemstillingene før NFKKs konkurranse i år, var å rette søkelyset på hvordan verdier fra tradisjonelle håndverk og nytt design kan tilpasses nåtidens gravminner. De henspeiler mot nytenking i bruk av materialer, teknikker og design.
Nok en gang frykter jeg man går i den samme fella som konkurransen som ble arrangert for 25 år siden. Man har ingen plan for hva som skal skje etter at vinnerne er kåret og hver går til sitt. Akkurat det samme som skjedde da man «her på bjerget»
arrangerte idékonkurranse på 90-tallet.
Hvordan kan man løse dette? Jeg er usikker på om man har en plan for det videre arbeidet etter årets konkurranse. Det er synd når det der ute finnes så mange dyktige bidragsytere. Skal man kunne betrakte en slik konkurranse som en suksess, må man ha en plan og tanker for arbeidet som skal gjøres i etterkant. Jeg har, fra sidelinjen, observert gravplassforvaltningen gjennom mer enn 15 år. For å komme videre, med gode tanker for fremme av gravplasskulturen, må man tenke nytt og innovativt. Også denne delen av vår kulturarv, bør i aller høyeste grad få den respekt den fortjener.
Da må man se på mulighetene og ikke begrensningene og samarbeide i stedet for å motarbeide hverandre. Skape en fremtidig forståelse for gravplasskultur basert på gjensidig respekt og fortjeneste. Dette gjelder alle aktører, både forvaltningene, byråer, og norsk steinindustri. Altså: Etablere et samarbeidsforum for videreutvikling av norsk gravplasskultur. Prater man ikke sammen om videre gravplasskultur, så vil det ikke skje en positiv framdrift.
"«Da må man se på mulighetene og ikke begrensningene, og samarbeide i stedet for å motarbeide hverandre. »
Alf Bergin"
Les opprinnelig artikkelI år ble det arrangert en lignende konkurranse i forbindelse med Nordisk kongress i København. Et titalls gravminner gikk videre i konkurransen (se side 12 - 13). Men, hva skjer videre?
Bakgrunnen for at idékonkurransen her hjemme for nesten 25 år siden feilet, var at man ikke tok omsetningsleddet på alvor. Skal man dra nytte av en slik konkurranse, bør man fra første stund involvere dette leddet.
En av problemstillingene før NFKKs konkurranse i år, var å rette søkelyset på hvordan verdier fra tradisjonelle håndverk og nytt design kan tilpasses nåtidens gravminner. De henspeiler mot nytenking i bruk av materialer, teknikker og design.
Nok en gang frykter jeg man går i den samme fella som konkurransen som ble arrangert for 25 år siden. Man har ingen plan for hva som skal skje etter at vinnerne er kåret og hver går til sitt. Akkurat det samme som skjedde da man «her på bjerget»
arrangerte idékonkurranse på 90-tallet.
Hvordan kan man løse dette? Jeg er usikker på om man har en plan for det videre arbeidet etter årets konkurranse. Det er synd når det der ute finnes så mange dyktige bidragsytere. Skal man kunne betrakte en slik konkurranse som en suksess, må man ha en plan og tanker for arbeidet som skal gjøres i etterkant. Jeg har, fra sidelinjen, observert gravplassforvaltningen gjennom mer enn 15 år. For å komme videre, med gode tanker for fremme av gravplasskulturen, må man tenke nytt og innovativt. Også denne delen av vår kulturarv, bør i aller høyeste grad få den respekt den fortjener.
Da må man se på mulighetene og ikke begrensningene og samarbeide i stedet for å motarbeide hverandre. Skape en fremtidig forståelse for gravplasskultur basert på gjensidig respekt og fortjeneste. Dette gjelder alle aktører, både forvaltningene, byråer, og norsk steinindustri. Altså: Etablere et samarbeidsforum for videreutvikling av norsk gravplasskultur. Prater man ikke sammen om videre gravplasskultur, så vil det ikke skje en positiv framdrift.
"«Da må man se på mulighetene og ikke begrensningene, og samarbeide i stedet for å motarbeide hverandre. »
Alf Bergin"
