- Vi har tenkt at vi har hatt veldig mye til felles når det gjelder kultur, oppvekst og språk. Nå snur krigen opp ned på mye, skaper lidelse på begge sider, og endrer relasjoner mellom mennesker for generasjoner, tror kunde- og salgsleder i KLP, Natalia Ebbesen.
Hun kom til Norge fra Russland som 16-åring i 2001, etter at moren hadde giftet seg med Frank fra Brønnøysund. I dag bor organist-moren på Helgeland og Natalia i Oslo, hvor hun jobber som pensjonsekspert i KLP.
- Jeg pleier å si at jeg kommer fra Tsjelabinsk i Uralfjellene, 1800 kilometer rett øst fra Moskva, der jeg bodde de siste årene før jeg flyttet til Norge. Jeg ble født i en sovjetisk militær-by i Kazakhstan der faren min tjenestegjorde. Der bodde jeg til jeg ble ni år og Sovjetunionen falt. Som 16-åring kom jeg hit, så hva jeg egentlig føler meg mest som, er ikke så lett å si, sier hun.
Dersom hun hadde blitt invitert til intervju før krigen med hennes russiske bakgrunn som tema, tror hun at hun ville blitt litt irritert.
- Jeg snakker russisk, jeg kjenner godt historien og kulturen, men jeg er vel norsk, er jeg ikke? Hva har min genetiske opprinnelse å si for hvem jeg er som person?
I alle årene siden hun kom til Norge har hun ikke har fulgt veldig godt med på russisk politikk. Hun har ikke vært der på femten år, og har egentlig ikke kjent så sterk tilhørighet til Russland, egentlig.
- Men når krigen startet traff det meg veldig sterkt. Pandemien blekner i forhold. Jeg er dypt preget, jeg våkner og sovner med nyhetene. Både på norsk, ukrainsk og russisk. Jeg føler at jeg lærer noe nytt om meg selv. Jeg har nok undervurdert min tilknytning til Russland og min identitet.
DEN RUSSISKE FRED
Det får Ebbesen, som har tatt etternavnet til stefaren, til å spørre hva det egentlig innebærer å være russisk. En av hennes bestefedre er halvt polsk og halvt jødisk, en bestemor er halvt ukrainsk. Du skal ikke lete langt bakover for å finne både hviterussiske og tyrkiske aner i familietreet hennes.
- Slik er det med de fleste fra det gamle Sovjet. De fleste er en god blanding. Det er geografisk tilhørighet over mange år som avgjør hva vi ofte identifiserer oss som. På samme måte som jeg ville sagt at jeg er mest norsk, vil de som har bodd i Ukraina siden de var små, identifisere seg som ukrainere uavhengig av genetisk opphav.
Hun har blitt kjent med flere russiskspråklige siden hun kom med moren til Norge, men har ikke visst om de egentlig kommer fra for eksempel Latvia, Ukraina eller Russland.
- Jeg har ikke peiling, men jeg hører at de snakker russisk. Bestevenninnen min er fra Poltava i Ukraina, men før denne krigen tenkte jeg ikke på det. Jeg vet faktisk fortsatt ikke om bakgrunnen hennes er ukrainsk eller russisk. Hva har det egentlig å si?
INGEN TVIL OM SUVERENITETEN
Hele slekta hennes, utenom moren, bor fortsatt i
