Marika Kolbenstvedt fastslår at stadig flere kvinner har kommet inn i forskningen, som i politikken og forvaltningen. «Samfunnet trenger at også kvinners perspektiv blir med», skriver Kolbenstvedt, som i årenes løp har figurert i mange avisartikler. Foto: Flemming Dahl Transportens utvikling er tett vevd sammen med samfunnsutviklingen for øvrig. Denne artikkelen gir noen eksempler som nylig ble presentert på et internt TØI-seminar om transportforskingen de siste 40-50 årene. Eksemplene illustrerer også nytten av forskning.
Før jeg kom til TØI i 1985 hadde jeg som ansatt på NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) jobbet med barns oppvekstmiljø og tilknyttede trafikkaksjoner. Jeg hadde også vært kontorsjef hos det første Barneombudet, som fikk mange henvendelser om barn og trafikk.
Barneulykker i trafikken - nullvisjonen tilnærmet nådd
Tidlig på 70-tallet døde rundt 100 barn hvert år i trafikken i Norge, og fortsatt i 1985 var trafikken den ulykkesårsaken som tok flest barns liv (Kolbenstvedt 2014). Min første jobb på TØI dreide seg også om barn og trafikksikkerhet.
På oppdrag fra trafikksikkerhetsutvalget i Østfold fylke skulle TØI undersøke omfanget av trafikkulykker blant barn. 10 500 grunnskoleelever besvarte spørreskjemaer der de beskrev sine reisevaner- og aktivitetsmønstre og registrerte ulykker de hadde vært involvert i (Kolbenstvedt 1986).
Vi fikk en klar dokumentasjon på en kraftig underrapportering av barneulykker i trafikken. Mens barnas registreringer omregnet til hele fylket viste at 1200 barneulykker i trafikken årlig måte behandles av helsepersonell, var det bare registrert 82 slike ulykker i den offisielle statistikken.
Videre fikk vi mer kunnskap om ulykkestyper:
Tre fjerdedeler av ulykkene var sykkelulykker, og de fleste av disse var eneulykker. Bare 5 % av ulykkene rammet fotgjengere
80 % av ulykkene skjedde i fritiden. Skoleve
