Våre Veger
26.02.2020
Rogaland fylke ville gjøre om 26 kilometer fylkesveg i Bjerkreim kommune til kommunal veg. For fylket ville det gitt mindre veg-tilskudd. For Bjerkreim ville det betydd en dobling av vegutgiftene.
Det er på høy tid at det følger driftsmidler med vegene kommunene må overta, mener Norsk Kommunalteknisk Forening.
Når fylkesveger omklassifiseres til kommunale veger, følger det ingen penger med til drift og vedlikehold av vegen. Resultatet kan bli at kommuner får millionbeløp i økte utgifter, slik Bjerkreim kommune i Rogaland ble forespeilet, da Rogaland fylkeskommune ville kvitte seg med de minst trafikkerte fylkesvegene sine.
For det følger ingen penger med til vedlikehold av de omklassifiserte vegstrekningene. Fylket overfører ingen driftsmidler, og veg er heller ingen faktor når statens rammetilskudd til kommunene skal fordeles.
Rogaland fylkeskommune så for seg at 686,8 kilometer av fylkets minst trafikkerte veger burde kunne omklassifiseres. Til gjengjeld skulle fylket overta 191,3 kilometer kommunal gang- og sykkelsti langs fylkesvegene. Prosjektet omfattet alle Rogaland-kommunene.
Men hvor mye veg som var foreslått omklassifisert i de forskjellige kommunene, varierte stort. Sola var den eneste kommunen som slapp å få fylkesveg, og skulle til alt overmål også få gi fra seg ansvaret for 24 kilometer gang- og sykkelsti. I motsatt ende av skalaen skulle Tysvær kommune overta 92,2 kilometer veg. Hå skulle få 67,7 kilometer, Klepp 52,2 kilometer og Vindafjord 43,9 kilometer. Selv ute på Utsira skulle to kilometer fylkesveg gjøres kommunal.
En million mer per år
I Dalane, inne i landet, mot grensa til Agder, ligger Bjerkreim kommune. Her hadde Rogaland fylke sett seg ut seks strekninger langs fylkesvegene 103, 104, 108, 112, 113 og 121, som de mente burde bli kommunal veg. Tilsammen utgjorde parsellene 26,1 kilometer, noe som ville økt den kommunale veglengden i Bjerkreim med omtrent 40 prosent, fra cirka 65 til rundt 91 kilometer.
Veglovens paragraf 7 slår fast at kommunen ikke kan si nei til å ta imot nedklassifisert fylkesveg, akkurat som fylket ikke kan si nei til å ta imot når staten nedklassifiserer riksveg. Men kommunen har uttalerett, og den brukte Bjerkreim kommune til å vise hvilke konsekvenser nedklassifiseringen ville få for en liten kommune med 2800 innbyggere.
Kommunalsjef Kristian Nomedal fikk Vegvesenet til å lage et anslag over de økte driftskostnadene Bjerkreim ville få, og med utgangspunkt i prisene på driftskontrakter i området var svaret at man måtte regne med å bruke mellom 32 og 37,5 kroner hvert år per meter veg. Det betød at Bjerkreim kommune lå an til å få cirka en million kroner mer i årlige vegutgifter.
- En million kroner betyr ganske mye for en liten kommune so
Gå til medietNår fylkesveger omklassifiseres til kommunale veger, følger det ingen penger med til drift og vedlikehold av vegen. Resultatet kan bli at kommuner får millionbeløp i økte utgifter, slik Bjerkreim kommune i Rogaland ble forespeilet, da Rogaland fylkeskommune ville kvitte seg med de minst trafikkerte fylkesvegene sine.
For det følger ingen penger med til vedlikehold av de omklassifiserte vegstrekningene. Fylket overfører ingen driftsmidler, og veg er heller ingen faktor når statens rammetilskudd til kommunene skal fordeles.
Rogaland fylkeskommune så for seg at 686,8 kilometer av fylkets minst trafikkerte veger burde kunne omklassifiseres. Til gjengjeld skulle fylket overta 191,3 kilometer kommunal gang- og sykkelsti langs fylkesvegene. Prosjektet omfattet alle Rogaland-kommunene.
Men hvor mye veg som var foreslått omklassifisert i de forskjellige kommunene, varierte stort. Sola var den eneste kommunen som slapp å få fylkesveg, og skulle til alt overmål også få gi fra seg ansvaret for 24 kilometer gang- og sykkelsti. I motsatt ende av skalaen skulle Tysvær kommune overta 92,2 kilometer veg. Hå skulle få 67,7 kilometer, Klepp 52,2 kilometer og Vindafjord 43,9 kilometer. Selv ute på Utsira skulle to kilometer fylkesveg gjøres kommunal.
En million mer per år
I Dalane, inne i landet, mot grensa til Agder, ligger Bjerkreim kommune. Her hadde Rogaland fylke sett seg ut seks strekninger langs fylkesvegene 103, 104, 108, 112, 113 og 121, som de mente burde bli kommunal veg. Tilsammen utgjorde parsellene 26,1 kilometer, noe som ville økt den kommunale veglengden i Bjerkreim med omtrent 40 prosent, fra cirka 65 til rundt 91 kilometer.
Veglovens paragraf 7 slår fast at kommunen ikke kan si nei til å ta imot nedklassifisert fylkesveg, akkurat som fylket ikke kan si nei til å ta imot når staten nedklassifiserer riksveg. Men kommunen har uttalerett, og den brukte Bjerkreim kommune til å vise hvilke konsekvenser nedklassifiseringen ville få for en liten kommune med 2800 innbyggere.
Kommunalsjef Kristian Nomedal fikk Vegvesenet til å lage et anslag over de økte driftskostnadene Bjerkreim ville få, og med utgangspunkt i prisene på driftskontrakter i området var svaret at man måtte regne med å bruke mellom 32 og 37,5 kroner hvert år per meter veg. Det betød at Bjerkreim kommune lå an til å få cirka en million kroner mer i årlige vegutgifter.
- En million kroner betyr ganske mye for en liten kommune so
