Bedre Skole
01.12.2017
Ungdoms psykiske helse er for tiden gjenstand for stor oppmerksomhet. Flere har tatt til orde for fysisk aktivitet som et psykisk helsetiltak.
Men den forskningsbaserte kunnskapen som brukes som belegg for ungdommens psykiske tilstand, er mangelfull.
Den ene forskningsrapporten etter den andre - med Ungdata-undersøkelsene i spissen - har i de senere årene slått fast at psykiske plager er et stort problem hos ungdom. I rapporten Stress og press blant ungdom: erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager, er hovedfunnet at «53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på tiende trinn i Oslo rapporterer om at de er ganske mye eller veldig mye plaget av psykiske helseplager».1 Funnet fikk mye medieoppslag i sommer og fylte forsiden til de største avisene. En ferierende kunnskapsminister beroliget med at det kommer tiltak: «Livsmestring og folkehelse som et fagovergripende tema i den nye læreplanen».2 Det var ikke et nytt funn, selv om mediene presenterte det slik. Forskerne hadde hentet det fra Ung i Oslo 20153. Sammen med de nasjonale Ungdata-undersøkelsene fra samme år4, fikk funnet (og varianter av det) mye oppmerksomhet i mediene også i 2015 og 2016. Et søk i A-tekst på 29 norske papiraviser (de største avisene og noen lokalaviser fra hele landet) ga ca. 500 artikkel-treff på søkeordene 'Ungdata og psykiske helseplager'. Også i andre medier og på sosiale medier har dette virkelighetsbildet blitt en del av snakket om dagens ungdom - et snakk preget av stor bekymring og tiltaksiver.
Politikere - uavhengig av partitilhørighet - har også tatt til seg og forsterket bildet. «Ungdatarapportene gir oss et bilde av dagens ungdomsgenerasjon. Flere unge er ensomme, sliter psykisk og bekymrer seg. Flere enn før opplever livet som et slit og ser ikke mening», meddelte AUF under høstens valgkamp.5 Det samme bildet tegnes i Ungdomshelse - regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021, som er undertegnet av sju ministre fra Høyre og FrP. Med henvisning til blant annet Ungdata, elevundersøkelsen, Folkehelseinstituttets gjetninger på forekomst av psykiske lidelser hos ungdom, og en SIFO-rapport om at 85 prosent av unge jenter opplever kroppspress6, konkluderer ministrene med at «vi har en jobb å gjøre for disse unge menneskene»7. Og med jobb å g jøre, handler det om tiltak - også i skolen (jf. kunnskapsministerens nevnte uttalelser).
Skolebaserte tiltak lanseres fra mange hold. Noen vil tilføre noe. Psykisk helse - inn på timeplanen! er oppfordringen i en artikkel i dettetidsskriftet8. Det samme formidles i oppropet Boken som mangler9, som blant annet Norsk Lektorlag og Elevorganisasjonen står bak. Andre vil ta vekk noe. «Vi trenger ikke en skole gjennomsyret av testing og rangering. Vi trenger en skole som sikrer et godt inneklima i barnets hjerne», skriver professorene Arild Bjørndal, Trond Diseth og Arne Holte.10 Og noen vil ha mer av det som er: «Fysisk aktivitet er like effektivt som psykoterapi og mer effektivt enn antidepressiver (SSRI) mot milde til moderate depresjoner», skriver den sistnevnte professoren i en annen artikkel om tiltak i barnehagen og i skolen som skal bedre den psykiske helsen hos barn og ungdom.11 Vi skal straks komme tilbake til fysisk aktivitet som et psykisk helsetiltak. Men aller først; noen kritiske bemerkninger til den forskningsbaserte kunnskapen som legges til grunn for at det står så dårlig til med den psykiske helsen til ungdommen i dag.
Svakheter ved det empiriske belegget
Forståelsen av at det må igangsettes skolebaserte tiltak for å gjøre noe med den psykiske helsen hos barn og ungdom, har vært omsluttet av en enighetskultur. Dette til tross for at mange forskere og andre er vel vitende om at undersøkelsene som brukes som belegg for at noe må gjøres, har mange svakheter. Vi avgrenser oss til å peke på to.
Det ene gjelder spørsmålene og utsagnene som brukes i undersøkelsene som det henvises til. Det dreier seg om noen få spørsmål og utsagn som er hentet fra langt mer omfattende, kliniske spørreskjemaer. I rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2017 får vi vite at forskerne har brukt seks utsagn til å måle psykiske plager hos ungdom. De seks utsagnene er: Følt deg stiv og anspent. Følt håpløshet med tanke på framtida. Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert. Hatt søvnproblemer. Følt at alt er et slit. Bekymret deg for mye om ting. Det er fire
Gå til medietDen ene forskningsrapporten etter den andre - med Ungdata-undersøkelsene i spissen - har i de senere årene slått fast at psykiske plager er et stort problem hos ungdom. I rapporten Stress og press blant ungdom: erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager, er hovedfunnet at «53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på tiende trinn i Oslo rapporterer om at de er ganske mye eller veldig mye plaget av psykiske helseplager».1 Funnet fikk mye medieoppslag i sommer og fylte forsiden til de største avisene. En ferierende kunnskapsminister beroliget med at det kommer tiltak: «Livsmestring og folkehelse som et fagovergripende tema i den nye læreplanen».2 Det var ikke et nytt funn, selv om mediene presenterte det slik. Forskerne hadde hentet det fra Ung i Oslo 20153. Sammen med de nasjonale Ungdata-undersøkelsene fra samme år4, fikk funnet (og varianter av det) mye oppmerksomhet i mediene også i 2015 og 2016. Et søk i A-tekst på 29 norske papiraviser (de største avisene og noen lokalaviser fra hele landet) ga ca. 500 artikkel-treff på søkeordene 'Ungdata og psykiske helseplager'. Også i andre medier og på sosiale medier har dette virkelighetsbildet blitt en del av snakket om dagens ungdom - et snakk preget av stor bekymring og tiltaksiver.
Politikere - uavhengig av partitilhørighet - har også tatt til seg og forsterket bildet. «Ungdatarapportene gir oss et bilde av dagens ungdomsgenerasjon. Flere unge er ensomme, sliter psykisk og bekymrer seg. Flere enn før opplever livet som et slit og ser ikke mening», meddelte AUF under høstens valgkamp.5 Det samme bildet tegnes i Ungdomshelse - regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021, som er undertegnet av sju ministre fra Høyre og FrP. Med henvisning til blant annet Ungdata, elevundersøkelsen, Folkehelseinstituttets gjetninger på forekomst av psykiske lidelser hos ungdom, og en SIFO-rapport om at 85 prosent av unge jenter opplever kroppspress6, konkluderer ministrene med at «vi har en jobb å gjøre for disse unge menneskene»7. Og med jobb å g jøre, handler det om tiltak - også i skolen (jf. kunnskapsministerens nevnte uttalelser).
Skolebaserte tiltak lanseres fra mange hold. Noen vil tilføre noe. Psykisk helse - inn på timeplanen! er oppfordringen i en artikkel i dettetidsskriftet8. Det samme formidles i oppropet Boken som mangler9, som blant annet Norsk Lektorlag og Elevorganisasjonen står bak. Andre vil ta vekk noe. «Vi trenger ikke en skole gjennomsyret av testing og rangering. Vi trenger en skole som sikrer et godt inneklima i barnets hjerne», skriver professorene Arild Bjørndal, Trond Diseth og Arne Holte.10 Og noen vil ha mer av det som er: «Fysisk aktivitet er like effektivt som psykoterapi og mer effektivt enn antidepressiver (SSRI) mot milde til moderate depresjoner», skriver den sistnevnte professoren i en annen artikkel om tiltak i barnehagen og i skolen som skal bedre den psykiske helsen hos barn og ungdom.11 Vi skal straks komme tilbake til fysisk aktivitet som et psykisk helsetiltak. Men aller først; noen kritiske bemerkninger til den forskningsbaserte kunnskapen som legges til grunn for at det står så dårlig til med den psykiske helsen til ungdommen i dag.
Svakheter ved det empiriske belegget
Forståelsen av at det må igangsettes skolebaserte tiltak for å gjøre noe med den psykiske helsen hos barn og ungdom, har vært omsluttet av en enighetskultur. Dette til tross for at mange forskere og andre er vel vitende om at undersøkelsene som brukes som belegg for at noe må gjøres, har mange svakheter. Vi avgrenser oss til å peke på to.
Det ene gjelder spørsmålene og utsagnene som brukes i undersøkelsene som det henvises til. Det dreier seg om noen få spørsmål og utsagn som er hentet fra langt mer omfattende, kliniske spørreskjemaer. I rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2017 får vi vite at forskerne har brukt seks utsagn til å måle psykiske plager hos ungdom. De seks utsagnene er: Følt deg stiv og anspent. Følt håpløshet med tanke på framtida. Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert. Hatt søvnproblemer. Følt at alt er et slit. Bekymret deg for mye om ting. Det er fire
