Det var ikke noen selvfølge at Harald Blaaflat Mundal skulle bli bonde. Han er odelsgutt, men tenkte ikke så mye på hva han skulle gjøre da han ble stor, før han faktisk ble det. Etter videregående dro han til Bergen for å bli siviløkonom, og etter at han var ferdigutdanna tilbrakte han mange år i IT-bransjen og i Telenor i Oslo. Etter hvert tvang spørsmålet seg fram om hvem som skulle overta hjemgården. De to yngre søsknene var ikke interesserte, så Harald bestemt seg for å teste.
- Jeg bestemte meg for at hvis jeg skulle flytte hjem, skulle jeg satse på gården på ordentlig. Jeg ville ikke bare ha den som bosted, sier fruktbonden.
I dag har han 6 500 frukttrær i hagen og dyrker både epler, plommer, pærer, moreller og aprikos. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble gården, som ligger idyllisk plassert langs Lærdalselva, brukt som hotell og skysstasjon for utenlandske laksefiskere.
- Det er derfor verandaene her er nordvendte. Det var viktig for de fornemme laksefiskerfruene å ikke bli brune. Å være blek var et statussymbol, fordi du på den måten viste at du ikke trengte å være ute og gjøre manuelt arbeid, sier han.
I motsetning til de fornemme laksefiskerfruene, verdsetter Harald praktisk arbeid utendørs.
- Når jeg har hatt en travel dag på jobb, og det har kokt med e-poster, telefoner, styr og støy, er det nesten meditasjon å kunne gå ut i morellhagen og gjøre noe praktisk. Slå graset, plante eller klippe et tre. Å kunne gjøre konkrete arbeidsoppgaver som gir synlige resultater umiddelbart, oppleves veldig befriende, sier Harald.
Den
