Fagpressenytt

NRF-kua er fruktbar og økonomisk effektiv. Kvigene har lav innkalvingsalder og kyrne har relativt korte kalvingsintervall sammenlignet med andre mjølkeraser. Beregninger viser også at NRF-kua produserer både mjølk og kjøtt med lave klimautslipp. Hovedårsaken til lave utslipp er god helse og fruktbarhet. God helse og fruktbarhet er et resultat av målrettet avl over mange tiår og stadig bedre fôring. Men mange besetninger har mer å hente i forhold til reproduksjonseffektivitet. Målet er at NRF-kua gjennom avl, fôring og miljøtiltak skal opprettholde og helst forbedre sin fruktbarhet, og dermed bli ei enda mer holdbar og miljøvennlig ku.

Kalvingsintervallet er stabilt
NRF-kua har korte kalvingsintervall (KI) sammenlignet med Holstein og andre mjølkeraser. I de senere år har gjennomsnittlig kalvingsintervall ligget på ca. 12,5 måneder (tabell 1). Et kort kalvingsintervall er avhengig av at en registrerer brunst så tidlig som mulig etter kalving, at en får inseminert kua innen rimelig tid etter kalving og at kua tar kalv med få eller ingen omløp. Tabell 1 viser at gjennomsnittlig avstand fra kalving til første (KFI) og siste inseminasjon (KSI) har vært stabil i Norge i flere år. Men et normalt kalvingsintervall kan gi et feilaktig bilde av fruktbarheten i besetningen, da utrangeringer faller utenfor. Dersom en har et kalvingsintervall på ca. 12 måneder som mål for besetningen, og en satser på lite utrangering på grunn av dårlig fruktbarhet, må KSI i gjennomsnitt ligge på 80-85 dager.

Første laktasjon en utfordring
Avstand fra kalving til ny drektighet er blant annet avhengig av når kua kommer i gang med brunstsyklus. I gjennomsnitt vil kyrne ha sin første eggløsning 3-4 uker etter kalving. Ofte har de da ingen tydelig brunst i forkant, og det er under alle omstendigheter for tidlig å inseminere. Generelt er det store variasjoner både med hensyn til når første eggløsning og når første synlige brunst inntrer. Her vil blant annet fôring og energibalanse ha stor betydning. De fleste kyr