Våre Veger
19.01.2023
Krig med påfølgende skyhøye energipriser gjorde at asfaltåret 2022 ble svært annerledes for mange entreprenører. Kamp mot høye kostnader vil nok også prege 2023, som i tillegg kommer til å by på lavere volumer i de fleste markeder.
ET SVÆRT KREVENDE år, er omkvedet fra asfaltentreprenørene når Våre Veger har spurt dem om hvordan de vil oppsummere fjorårssesongen. Angrepet fra Russland mot Ukraina har sendt sjokkbølger ut i hele Europa. Mange deler av næringslivet i Norge har fått merke konsekvensene av skyhøye energipriser og urolige markeder for mange produkter.
Norske asfaltfabrikker varmet opp bitumen og steinmasser som til sammen i 2022 ble til rundt sju millioner tonn ferdig asfalt. Til det kreves det mye energi, enten det er snakk om strøm, diesel, gass eller pellets. Det har kostet dyrt for entreprenørene, og med fastpriskontrakter der kun bitumenprisene var gjenstand for indeksregulering, har det spist av overskuddet for mange av produsentene.
Derfor kan entreprenørene i det minste glede seg over én ting ved inngangen til 2023, og det er at Statens vegvesen fra årsskiftet av legger SSBs kostnadsindeks for asfaltering av veier til grunn for alle nye kontrakter som inngås på området. Det betyr at Vegvesenet tar en større andel av risikoen ved prisøkninger enn tidligere, som i sin tur betyr større forutsigbarhet for entreprenørene. Hva fylkene og kommunene gjør, er foreløpig ganske åpent.
Men det kan gå fra ille til verre, for volumene ser ut til å gå ned i år. Stortinget har redusert posten for vedlikeholdsasfaltering i Statens vegvesen med 300 millioner kroner, fra 1,1 milliard i fjor. I fylkene varierer budsjettene noe, men totalt sett er det snakk om nedgang også der.
Hvis kostnadsøkningene fortsetter også i år, vil det bare bety enda lavere volumer. Høyere priser betyr at byggherrene får mindre mindre for pengene, altså færre kilometer asfalt ute på veiene. Det lover ikke godt for vedlikeholdsetterslepet på norske veier de kommende år.
Her følger svarene fra fire av våre største asfaltentreprenører om hva de tror om utsiktene i 2023.
Også Velde Asfalt og Nordasfalt fikk de samme spørsmålene fra Våre Veger som de andre lederne, uten at vi fikk svar.
ASFALTÅRET SOM GIKK - OG UTSIKTENE I DET NYE ÅRET:
ANDRÉ WAAGE
FUNGERENDE HEAD OF DEPARTMENT, NCC
Gå til medietNorske asfaltfabrikker varmet opp bitumen og steinmasser som til sammen i 2022 ble til rundt sju millioner tonn ferdig asfalt. Til det kreves det mye energi, enten det er snakk om strøm, diesel, gass eller pellets. Det har kostet dyrt for entreprenørene, og med fastpriskontrakter der kun bitumenprisene var gjenstand for indeksregulering, har det spist av overskuddet for mange av produsentene.
Derfor kan entreprenørene i det minste glede seg over én ting ved inngangen til 2023, og det er at Statens vegvesen fra årsskiftet av legger SSBs kostnadsindeks for asfaltering av veier til grunn for alle nye kontrakter som inngås på området. Det betyr at Vegvesenet tar en større andel av risikoen ved prisøkninger enn tidligere, som i sin tur betyr større forutsigbarhet for entreprenørene. Hva fylkene og kommunene gjør, er foreløpig ganske åpent.
Men det kan gå fra ille til verre, for volumene ser ut til å gå ned i år. Stortinget har redusert posten for vedlikeholdsasfaltering i Statens vegvesen med 300 millioner kroner, fra 1,1 milliard i fjor. I fylkene varierer budsjettene noe, men totalt sett er det snakk om nedgang også der.
Hvis kostnadsøkningene fortsetter også i år, vil det bare bety enda lavere volumer. Høyere priser betyr at byggherrene får mindre mindre for pengene, altså færre kilometer asfalt ute på veiene. Det lover ikke godt for vedlikeholdsetterslepet på norske veier de kommende år.
Her følger svarene fra fire av våre største asfaltentreprenører om hva de tror om utsiktene i 2023.
Også Velde Asfalt og Nordasfalt fikk de samme spørsmålene fra Våre Veger som de andre lederne, uten at vi fikk svar.
ASFALTÅRET SOM GIKK - OG UTSIKTENE I DET NYE ÅRET:
ANDRÉ WAAGE
FUNGERENDE HEAD OF DEPARTMENT, NCC
