Fagpressenytt

Jeg har et anlegg med svært dårlig etablering. Dette gjelder spesielt staudefeltene. Vi har tatt jordprøver av utlagt anleggsjord. Det viser seg at jordmassene er svært siltholdige. Finstoffinnhold på 36%. Jordmassene var svært våte da de ble lagt ut, vi antar dermed at hele jordstrukturen er ødelagt. Jordmassene er tette. Næringsinnholdet er ellers bra.
Vi har bedt entreprenør om å komme med tiltak for å utbedre jorden. De har følgende forslag til løsning:

1. Stauder blir vurdert for hvert felt angående utvikling, om disse tas opp.

2. Legger ett nytt lag med grov eller fin gjødslet torv oppå jorden.

3. Der hvor det brukes grov torv, blir stauder tatt opp, og torv vendes deretter inn i eksisterende masse enten for hånd eller med fres.

4. Replante stauder, så snart som mulig i de felt hvor eventuelt dette er tatt opp.

Kan dere hjelpe oss med en vurdering av tiltaket de beskriver og eventuelt komme med alternative råd til utbedring av jorden.

Svar:
Høres ut til at det har blitt tett og oksygenfattig i denne massen. Hvordan er høydeforhold og drenering på stedet? Har de garantiskjøtsel på anlegget? Hvis alt er dårlig bør de forbedre jord i alle feltene og replante eller plante nytt. Hvordan ser plantene ut? Halvdøde planter blir sjelden noen suksess selv om de replantes. Det vil også ta lang tid til god dekningsgrad og medfølgende ugrasproblemer. Så det spørs litt hvordan saken står.

Et lag torv oppå jorden vil bare gjøre det enda tettere. Innblanding av grov sand og grov torv i jorden, og godt omdannet kompost blandet i de øverste 10 cm vil ha positiv effekt tenker jeg. Det kan kanskje være mulig å stanse ut huller eller lage slisser mellom plantene. Disse fylles med grov sand og litt kompost. Men det hjelper ikke hvis plantene allerede er «druknet».

Ingen pH eller slamproblematikk her? Ved mye slam/organisk kan næringskonsentrasjonen bli høy i en kort periode. Høyt innhold av finstoffer kan skyldes innblanding av mye knust stein i anleggsjorda.

Besvart av FAGUS-Rådgiver Inger Hilmersen

Gjenbruk av tegl til grus
Spørsmål:
Jeg jobber med et prosjekt der vi ønsker å teste å gjenbruke tegl fra et bygg som rives i grus - dette kan være grus som man skal kunne gå på, men kan også være dekorativt som markdekke. Hva må vi være obs på ved knusing av tegl og hva slags dimensjoner/ kornfordelinger er det realistisk å få til?
Svar:
Fint å ha fokus på gjenbruk. Jeg er fra Tyskland og da brukes slike materialer i langt større grad. Under knusingen må det fokuseres på at det ikke produseres for mye finstoff. Her er stort sett samtlige fraksjoner fra 0 til 32 mulig. Men dette kommer an på hva det skal brukes til.

Som utgangspunkt kan du regne med samtlige fraksjoner som da også produseres på pukkverk (ikke kult, men finere sorteringer).

Til dekorasjon kan du sløyfe finstoff, men da vil det være mer vanskelig i forhold til trilling/kjøring.

Skal det være trillbart må det være noe finstoff og massene må komprimeres. Dekke må bli forholdsvis hardt. Masser uten finstoff har ikke evnen til å bli liggende stabilt.

Viktig å huske ift teglsteinsgrus, denne er ikke frostbestandig. Det hadde ikke vært tillatt i bærelag/settelag under steindekker for eksempel.
Besvart av FAGUS-Rådgiver René Kierstein