Norsk Landbruk
11.09.2025
Gjenbruk og innovasjon i fjøset: Tidligere platearbeider og ambulansesjåfør Sindre Storegraven bygger gård med utradisjonelle metoder.
Ser du hva som står her? spør Sindre Storegraven (36).
- Vadsø sykehjem, svarer han og peker på en stålbjelke.
Store deler av fjøset har han plukket opp fra byggeplasser rundt i kommunen. Gjerder av armatur og autovern, drager av massivtre og sandwich-element fra et nedlagt kjølelager, er noe av det Sindre har samlet opp siden han og kona kjøpte gården i 2018.
I løpet av 36-åringens liv har han fullført tre ganske forskjellige utdanninger, som de siste årene har vist seg å være svært nyttig i gårdsdrifta.
ALDRI SATT SIN FOT I ET FJØS
Verken Sindre Storegraven (36) eller kona Kristina hadde erfaring eller tilknytning til landbruk før de kjøpte gården Lille Elva med utsikt over Barentshavet, halvannen mil nordvest for Vadsø sentrum.
Kristina er fra storbyen Vilnius i Estland med 600 000 innbyggere og brosteinsbelagte gater. Hun kom til Vadsø som sykepleier via et vikarbyrå i 2015. Året etter møttes paret på en fest, og tre år senere kjøpte de gården. Helt uten gårdserfaring.
I dag er Sindre sau- og ammekubonde på heltid, lokalmatprodusent og selverklært grovfôr-entusiast. Paret har hatt en bratt læringskurve fra å være heltidsansatt i helsesektoren, til å bli bønder med 20 ammekyr og 180 vinterfôra sau.
KREVENDE OPPSTART
- Når jeg kjøpte gården her, så var jeg bevisst på at jeg satte fyr på lyset i begge ender og ga meg selv fem år til å oppnå målet mitt. Og på det sjette året var jeg ferdig med plan A, sier en lett smilende Sindre.
Det er ingen tvil om at det kostet. Kristina var gravid med den mellomste dattera da de overtok gården. Sindre var stadig ute på ambulanseoppdrag og pendlet til Kirkenes. En tre timer lang kjøretur fra Vadsø.
Fire dager etter siste lammet kom, kom også dattera Sarah. I dag er hun 5 år, er lillesøster til Ronja (8) og Sivert (3 mnd, da bildet ble tatt) og er ivrig etter å bli med pappa ut i fjøsen til de 20 ammekyrne og 180 søyene.
Omtrent tretti av søyene i flokken er av rasen gammalnorsk spæl, og de bidrar til å pleie kulturlandskapet rundt de fredede kulturminnene på ei øy utenfor Vadsø by.
BRUKT TID SO
Gå til mediet- Vadsø sykehjem, svarer han og peker på en stålbjelke.
Store deler av fjøset har han plukket opp fra byggeplasser rundt i kommunen. Gjerder av armatur og autovern, drager av massivtre og sandwich-element fra et nedlagt kjølelager, er noe av det Sindre har samlet opp siden han og kona kjøpte gården i 2018.
I løpet av 36-åringens liv har han fullført tre ganske forskjellige utdanninger, som de siste årene har vist seg å være svært nyttig i gårdsdrifta.
ALDRI SATT SIN FOT I ET FJØS
Verken Sindre Storegraven (36) eller kona Kristina hadde erfaring eller tilknytning til landbruk før de kjøpte gården Lille Elva med utsikt over Barentshavet, halvannen mil nordvest for Vadsø sentrum.
Kristina er fra storbyen Vilnius i Estland med 600 000 innbyggere og brosteinsbelagte gater. Hun kom til Vadsø som sykepleier via et vikarbyrå i 2015. Året etter møttes paret på en fest, og tre år senere kjøpte de gården. Helt uten gårdserfaring.
I dag er Sindre sau- og ammekubonde på heltid, lokalmatprodusent og selverklært grovfôr-entusiast. Paret har hatt en bratt læringskurve fra å være heltidsansatt i helsesektoren, til å bli bønder med 20 ammekyr og 180 vinterfôra sau.
KREVENDE OPPSTART
- Når jeg kjøpte gården her, så var jeg bevisst på at jeg satte fyr på lyset i begge ender og ga meg selv fem år til å oppnå målet mitt. Og på det sjette året var jeg ferdig med plan A, sier en lett smilende Sindre.
Det er ingen tvil om at det kostet. Kristina var gravid med den mellomste dattera da de overtok gården. Sindre var stadig ute på ambulanseoppdrag og pendlet til Kirkenes. En tre timer lang kjøretur fra Vadsø.
Fire dager etter siste lammet kom, kom også dattera Sarah. I dag er hun 5 år, er lillesøster til Ronja (8) og Sivert (3 mnd, da bildet ble tatt) og er ivrig etter å bli med pappa ut i fjøsen til de 20 ammekyrne og 180 søyene.
Omtrent tretti av søyene i flokken er av rasen gammalnorsk spæl, og de bidrar til å pleie kulturlandskapet rundt de fredede kulturminnene på ei øy utenfor Vadsø by.
BRUKT TID SO
