Fagpressenytt

I et klasserom er det mange forventninger, motstridende holdninger og verdier og fordommer som krysser rommet. De kan ha bakgrunn i majoritetens etablerte normer eller oppstå på tvers av de samme normene. Utgangspunktet kan også være fordommer mot og stereotype holdninger til grupper i samfunnet. Det kan være vrengebilder av grupper med trygge maktposisjoner i klasserommet, men det vanlige er at fordommer rammer dem som står lavere på den sosiale rangstigen. Med tanke på tiden elevene tilbringer i skolen, og den påvirkningskraften som skolen har, er det forståelig at foreldre med et sterkt avvikende syn i forhold til skolens etablerte syn på de samme problemstillingene kan oppfatte seg som særlig sårbare i skolen.

En sikkerhetsventil
Muligheten for fritak fra undervisning kan fungere som en sikkerhetsventil for (de religiøse og ikke-religiøse) minoritetene i samfunnet, slik at majoriteten fremdeles skal kunne holde frem med å undervise i tråd med skolens tradisjoner eller praksiser, uten at dette skal bli en for stor belastning for «de andre». Fritak kan også gis med bakgrunn i ikkereligiøse livssyn og filosofisk overbevisning. Samtidig innebærer denne sikkerhetsventilen for minoritetene i praksis et majoritetsvern, ettersom majoriteten gjennom denne ordningen kan fortsette sin egen praksis og tradisjon uten å måtte ta hensyn til mangfoldet i skolen.
Fritaksretten skal ivareta foreldrenes rett til å oppdra sine barn i tråd med sin religion, sitt livssyn eller sin filosofiske overbevisning, noe som er forankret i Norges menneskerettslige forpliktelser. Men fritaksretten kan innebære at minoriteter opplever en forventning om at hvis de opplever skolens praksis eller lære som problematisk, kan de jo bare forlate klasserommet. De vil ikke miste noen undervisning, ettersom de har krav på å få tilsvarende undervisning gjennom egne opplegg utenfor klassen. Fritaksretten kan med andre ord virke ekskluderende for de som benytter seg av den, samtidig som den kan være en viktig beskyttelse for både minoritet og majoritet.
Videre er det et moment at retten til fritak i seg selv kan skape fordommer. Ofte skal det ikke mere til enn at det i hele tatt blir søkt om fritak i tråd med fritaksretten.

Utgangspunkt for artikkelen
Følgende sitat er fra en klagesak som en forelder rettet mot en skole i Rogaland:

[ Jeg] [ø]nsker å få frem at det er konfliktfylt for barn som læres hjemme at homofili ikke trenger å være den endelige løsningen, på skolen møter en lærer som lever homofilt, og elev ønsker å like og respektere læreren for den han er (Lomsdalen, 2019, s. XXXVIII).

I denne artikkelen1 skal vi se på hvordan fritaksparagrafen i opplæringsloven, paragraf 2-3a, ble anvendt i denne klagesaken til statsforvalteren i Rogaland2. Jeg vil se på hvordan fritaksretten ble forsøkt brukt, hva problemstillingen var, hvorfor denne saken er særlig interessant, og hvorfor fritaksrettens utforming tilsier at fritak ikke kan innvilges. i slike saker Videre forsøker jeg å sette saken inn i en større sammenheng i skolens virksomhet. Dette skjer blant annet gjennom å drøfte ulike sider ved en situasjon der foreldre, samfunn og skole har ulikt verdisyn. I denne saken har et foreldrepar opplevd det som problematisk at deres barn skal lære om homofili og seksuelt mangfold. For foreldrene blir problemet enda større når faglæreren selv er homofil (Lomsdalen, 2019, s. 88-91).

Slik fungerer fritaksretten
Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en