Fagpressenytt

Det er ikke uvanlig at lærere, forskere og politiske beslutningstagere argumenterer for betydningen av å undervise i kontroversielle spørsmål. I et dokument forfattet for Europarådet står det for eksempel at det å kunne gå i dialog med mennesker som har forskjellige meninger og verdier fra en selv, og det å kunne møte dem med respekt, er en viktig del av den demokratiske prosessen samt helt essensielt for å forsvare og styrke en kultur tuftet på demokrati og menneskerettigheter (Kerr & Huddelstone, 2015, s. 7).
Diana Hess (2009), en av dem som har forsket mest på kontroversielle spørsmål som en kilde til demokratilæring, argumenterer sågar for at demokrati krever kontroverser. Det er en iboende og umistelig sammenheng mellom det å diskutere kontroversielle spørsmål, spesielt med mennesker som har ulike synspunkter fra en selv, og demokratiets helsetilstand, skriver hun (Hess, 2009, s. 12). Hun underbygger denne påstanden ved å vise til at det å diskutere kontroversielle spørsmål kan ha to viktige effekter. For det første kan det gjøre at folk blir mer tolerante overfor motstridende synspunkter. For det andre kan det lære deltagerne om samfunnsspørsmål som det er viktig at de kan ta stilling til på en begrunnet måte (Hess, 2009, s. 12).

Kontroversielle spørsmål som pedagogisk utfordring
Mange argumenterer for viktigheten av å undervise i kontroversielle spørsmål, men det ser også ut til å være bred enighet om at kontroversielle spørsmål kan være krevende å undervise i. I det samme dokumentet som ble nevnt over (Kerr & Huddelstone, 2015, s. 7), skriver forfatterne at unge mennesker dessverre ikke så ofte får anledning til å diskutere kontroversielle spørsmål i skolen. I en tidlig og paradigmatisk artikkel om temaet hevder Robert Stradling (1984) at alle skolefag har sine kontroverser og uløste spørsmål, men at disse i stor grad er akademiske disputter som ikke skaper de helt store problemene for lærerne. De virkelig vanskelige spørsmålene er de det er stor uenighet om i storsamfunnet, lokalsamfunnet eller på skolen. Noen kontroversielle spørsmål kan med andre ord være vanskelige å undervise i fordi de er sensitive spørsmål, som kan lede til ubehag, sinne og krenkelser (Gereluk, 2012, s. 89).
Sammenhengen mellom det kontroversielle og sensitive dreier seg således om følelser1. Noen forskere har argumentert for at det å rette oppmerksomheten mot hvilken rolle følelser spiller, kan være en nøkkel til å forstå og utvikle fruktbare tilnærminger til å undervise i kontroversielle spørsmål (Zembylas & Kambani, 2012, s. 125-126). En ny norsk studie antyder også at følelser kan spille en avgjørende rolle i klasseromsdiskusjoner som omhandler kontroversielle spørsmål. For det første fordi følelser bidrar til å starte og opprettholde diskusjonene, og for det andre fordi måten lærere og elever regulerer og uttrykker følelser på, har betydning for hva slags interaksjonsmønstre som skapes i klasserommet (Sætra, 2021).

Studien
Denne artikkelen er et bidrag til litteraturen som handler om følelsenes rolle i undervisning om kontroversielle spørsmål. Artikkelen tar utgangspunkt i en studie som utforsker hvordan et utvalg lærere i den videregående skolen sier at de forholder seg til følelser i klasseromsdiskusjoner om kontroversielle spørsmål. Det empiriske materialet ble samlet inn i forbindelse med og er tidligere beskrevet i lengre format i en masteroppgave (se Hoda, 2021).
Utvalget består av til sammen sju lærere ved tre ulike skoler. Tre lærere jobber ved en videregående skole i Oslo, to lærere jobber ved en videregående skole i Bergen, og to lærere jobber ved en videregåen