Aina Kjellsand
Jordmorstudent
Ann Ingrid Klevstuen
Jordmorstudent
Hanne Kristin Øiaas
Jordmorstudent
Vi er tre jordmorstudenter som har vært med på deler av et større forskningsprosjekt som et ledd i vår hovedoppgave. Vår forforståelse for oppgaven baserer seg på tidligere arbeidserfaring og den kunnskap vi har tillagt oss i løpet av studietiden. Vi har utført dybdeintervju av tre jordmødre og sammenfattet det vi ser er essensen i de tre intervjuene. Forskningsprosjektet ledes av førsteamanuensis Beate André, førstelektor Raija Dahlø og professor Gerd Inger Ringdal og deres problemstilling er: Legers, jordmødres og barnepleieres opplevelser når barn dør omkring fødselen. I all vesentlighet vil denne fagartikkelen omhandle vår tolkning av informantenes svar i forhold til jordmødres ivaretakelse av seg selv og hverandre i forbindelse med dødfødsler, samt relevant litteratur.
En dødfødsel er definert som fødsel av et barn som ikke viser livstegn - som hjerteaktivitet, puste- eller muskelaktivitet, fra og med svangerskapsuke 22 eller over 500 gram (1). I 2014 var det 265 dødfødsler i Norge, noe som utgjør 4,4 per 1000 fødte barn. Antallet er noe høyere enn foregående år (2). Dette viser at sjansene for at en jordmor vil oppleve dødfødsler i løpet av sin yrkeskarriere er stor. Vi mener det er viktig å reflektere over dette før man står i situasjonen, slik at man er best rustet til å takle det på en god måte.
Forskning viser at foreldres sorg etter tapet av et barn er assosiert med økt dødelighet og svekkelser både fysisk og psykisk (3-6). Dødfødsler oppleves traumatisk for foreldre, men kan også oppleves slik for jordmødre. Allerede i 1966 konkluderte Johan Cullberg med at det oppstår en forsvarsmekanisme hos helsepersonell i denne type situasjoner og at det påvirker deres evne til å håndtere disse (7). Allikevel finnes det lite forskning på området per i dag og vi måtte ta et dypdykk i artikkelsøk for i det hele tatt å finne noe.
Det er forventet at jordmødre skal ivareta psykologiske, fysiske, emosjonelle og åndelige behov hos kvinnen og hennes familie. Det kreves mye av jordmor både som person og utøver av rollen når et barn dør i eller omkring fødselen. Jordmødrene sier selv at dette er fødslene de aldri glemmer, og som blir med dem videre i utøvelsen av yrket. For å kunne yte optimal omsorg for kvinnen og hennes familie, må også jordmor evne å ta vare på seg selv og føle seg ivaretatt av andre. I vår artikkel ønsker vi å belyse jordmødres erfaringer og behov i forbindelse med dødfødsel. Temaet er viktig og er med på å gjøre oss bevisste jordmødres sårbarhet. Med økt fokus på utfordringer ved omsorgen for etterlatte ved dødfødsel, anerkjenner vi jordmødres innsats på området, slik at de føler mestring og kommer styrket ut av disse opplevelsene både som jordmødre og privatpersoner.
Metode
Ved utvelgelsen av respondenter lå hovedprosjektets kriterium til grunn: de må ha opplevd minst to situasjoner hvor et barn dør i eller omkring fødselen, for å kunne delta.
Forskerne i forskningsprosjektet utarbeidet en intervjuguide som vi brukte ved gjennomføringen av intervjuene.
I tillegg til dybdeintervjuene, har vi gjort et litteraturstudium for å undersøke våre funn og styrke vår diskusjon.
Det viste seg å være utfordrende å finne litteratur som omhandlet vårt tema, da det finnes begrenset litteratur og forskning på området. Vi håper at vår fagartikkel kan belyse temaet og bidra til diskusjon på området.
Så finner du ikke noe fosterlyd. Og du kjenner egentlig på magen at det er en sånn spesiell følelse, det er, det er stumt. Du får ingen respons og du begynner å kverne på at det her []. Det trenger jo ikke bety at det er noe galt, men innerst inne skjønner jeg egentlig det for det at jeg får ingen respons fra magen.
Hovedfunn og diskusjon
Scott et.al. (8) bruker uttrykket second victim eller det andre offeret, der helsepersonell er involvert i en uforutsett negativ pasienthendelse og pasienten blir utsatt for en alvorlig skade. I slike situasjoner kan helsepersonell bli traumatisert. De kan ofte føle seg ansvarlig for hendelsen og mange føler at de har sviktet pasienten og setter spørsmålstegn ved sine egne kliniske ferdigheter og kunnskap. I studien brukes ulike stadier som de mener beskriver hva helsepersonell erfarer emosjonelt etter en kritisk hendelse; de opplever ofte en kaostilstand, der de gjentatte ganger går igjennom hendelsesforløpet og gradvis gjenoppretter sin egen integritet. Resultatet av denne prosessen kan få tre ulike utfall; å droppe ut, overleve, eller komme styrket ut av situasjonen.
Vi har også valgt å trekke inn Antonovskys begrep om opplevelse av sammenheng, heretter kalt OAS, som gir et innblikk i menneskers mestringsevner. Antonovsky fant at noen mennesker klarte seg veldig godt til tross for å ha opplevd vonde situasjoner. OAS karakteriseres som menneskers evne til å takle vanskeligheter på en god måte. Kjernekomponentene i OAS er begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet (9). Vi tar for oss de to siste komponentene, da de er mest relevante for vårt tema.
Håndterbarhet defineres etter hvordan en opplever å ha nok ressurser til å takle utfordringer man stilles ovenfor i løpet av livet. Personer som i stor grad opplever håndterbarhet i situasjoner, har tro på at de takler utfordringene livet byr på, for så å gå videre. Meningsfullhet går over i det kognitive aspektet og betydningen av å være involvert i eget liv. Personer som opplever meningsfullhet i stor grad, viser til at de engasjerer seg og involverer seg følelsesmessig. De ser at det finnes enkelte områder som det er verdt å engasjere seg i til tross for at det byr på utfordringer og krav. Antonovsky snakker også om ulike mestringsressurser som kan være med på å fremme effektiv mestring av en situasjon. Disse ressursene blir kalt motstandsressurser, høye motstandsressurser fører til økt OAS og helse.
Våre informanter brukte ord som handlingslammet, utrygghet, uventet situasjon og maktesløshet for å beskrive sine følelser i forbindelse med dødfødsler. De opplevde også å tappes for energi i slike vanskelige situasjoner.
Det er kjempeutfordrende. For du vet egentlig at her er det noe galt, men du kan ikke si det 100 %. Så prøver du litt sånn forsiktig dreie på at vi må ha håpet litt oppe. Og det er veldig vondt, veldig, det synes jeg er vanskelig å takle.
Å ivareta omsorgen for en kvinne i dødfødsel oppleves for mange som en tung profesjonell byrde. Mange erfarer at de ikke blir spurt om hvordan de opplever å ta på seg denne emosjonelt krevende omsorgen (13). I omsorgen ved dødfødsel må jordmødre gi emosjonell støtte og beskytte kvinnen, samtidig som de konfronteres med sine egne følelser og emosjonelle smerte rundt dødsfallet. De må møte sin egen frykt og kanskje komme fram til en forståelse eller mening med det som skjer for å kunne yte omsorg og ikke distansere seg fra paret (10,11).
Ved å ikke trekke seg unna, men være deltakende i omsorgen for foreldrene, blir det lettere for jordmødre å håndtere egen sorg og følelse av tap. Videre er det viktig at jordmødre tenker over at de ikke kan ta bort foreldrenes sorg, men at det viktige i situasjonen er å være til stede (12).
Da fikk jeg noen sånne reaksjoner som jeg ikke var klar over kunne komme, jeg kjente at, da begynte jeg å gråte. Og det er det sjelden at jeg gjør. For det, det var så sterkt å oppleve [] Den sorgen de hadde over å miste den, de visste jo at de kom til å miste men, men det var jo sånn på kanten at de kom til å miste begge to.
André (13) hevder i sitt studie med bakgrunn i Travelbee's teori (14), at når en åpner for
