Fontene forskning
12.12.2024
Boka Mot bedre samarbeid? har en uttalt ambisjon om å utfordre den rådende forestillingen om at mer samarbeid kan fungere som universalløsning på velferdsstatens problemer.
Jeg håper forfatternes ønske om å innta et kritisk blikk kan være med og sette standarden for forskning på samarbeid i norsk velferdstjeneste fremover. Selv om boka ikke alltid klarer å leve opp til sin ambisjon, har den mange interessante og viktige enkeltstående bidrag, og viser at Nord universet har et ledende nasjonalt forskningsmiljø på feltet.
Mot bedre samarbeid? er en vitenskapelig antologi redigert av Janne Paulsen Breimo, Cecilie Høj Anvik, Christian Lo og Esben Olesen.
Antologien består av 11 kapitler. Det første kapittelet setter rammene, og sluttkapittelet oppsummerer og svarer ut bokas sentrale problemstillinger. Jeg gjør rede for innholdet i noen utvalgte kapitler, men anmeldelsen vil i hovedsak kretse rundt bokas overordnede formål og ambisjon.
Breimo og Anvik presenterer antologiens formål gjennom å vise til svakheter ved forskningsfeltet. De peker på at forskningen er for policy-nær og lite kritisk, brukerne av tjenesteneste blir sjelden hørt, det er ofte uklart hva (samarbeids-) problemene konkret består i og hva som skaper og opprettholder disse problemene. Med utgangspunkt i disse manglene ønsker forfatterne å vise 1) at samarbeid og beslektede begreper er blitt moteord som presenteres som både problem og løsning innen offentlig forvaltning, 2) at forskning tidvis er delaktig i å reprodusere denne forståelsen og 3) at vi trenger nye og bedre metoder for å studere samarbeid som empirisk fenomen (s.11).
BÅDE KRITIKKEN av forskningsfeltet og bokas ambisjon er godt og treffsikkert skrevet frem. Introduksjonskapitlet gir dessuten en nyttig gjennomgang av sentrale forskningsområder knyttet til fenomenet samarbeid i velferdstjenestene, og fungerer som en fin innføring i feltet.
Kapitel 2 av Sandvin og Breimo bygger tydelig på bokas premiss og presenterer en analyse av hvordan velferdspolitiske doku-menter retorisk har benyttet ulike samarbeidsbegreper. Den diskursive analysen av hvordan samordningsbegrepet er blitt erstattet
Les opprinnelig artikkelMot bedre samarbeid? er en vitenskapelig antologi redigert av Janne Paulsen Breimo, Cecilie Høj Anvik, Christian Lo og Esben Olesen.
Antologien består av 11 kapitler. Det første kapittelet setter rammene, og sluttkapittelet oppsummerer og svarer ut bokas sentrale problemstillinger. Jeg gjør rede for innholdet i noen utvalgte kapitler, men anmeldelsen vil i hovedsak kretse rundt bokas overordnede formål og ambisjon.
Breimo og Anvik presenterer antologiens formål gjennom å vise til svakheter ved forskningsfeltet. De peker på at forskningen er for policy-nær og lite kritisk, brukerne av tjenesteneste blir sjelden hørt, det er ofte uklart hva (samarbeids-) problemene konkret består i og hva som skaper og opprettholder disse problemene. Med utgangspunkt i disse manglene ønsker forfatterne å vise 1) at samarbeid og beslektede begreper er blitt moteord som presenteres som både problem og løsning innen offentlig forvaltning, 2) at forskning tidvis er delaktig i å reprodusere denne forståelsen og 3) at vi trenger nye og bedre metoder for å studere samarbeid som empirisk fenomen (s.11).
BÅDE KRITIKKEN av forskningsfeltet og bokas ambisjon er godt og treffsikkert skrevet frem. Introduksjonskapitlet gir dessuten en nyttig gjennomgang av sentrale forskningsområder knyttet til fenomenet samarbeid i velferdstjenestene, og fungerer som en fin innføring i feltet.
Kapitel 2 av Sandvin og Breimo bygger tydelig på bokas premiss og presenterer en analyse av hvordan velferdspolitiske doku-menter retorisk har benyttet ulike samarbeidsbegreper. Den diskursive analysen av hvordan samordningsbegrepet er blitt erstattet
