Fagpressenytt

I alle landets klasserom er lærere og skoleledere i gang med å realisere fagfornyelsens intensjoner. På den ene siden har formålet med fagfornyelsen vært å sette faglig konsentrasjon i høysetet, slik at elevene i arbeidet med fagene skal ha mer tid til å fordype seg om det aller viktigste. På den andre siden handler fagfornyelsen om fagintegrasjon. Læreplanverket skal henge sammen, de ulike fagene skal kommunisere med hverandre, og tre tverrfaglige tema knyttet til vår tids store samfunnsutfordringer er innført i en rekke fag. Også verdiløftet handler om fagintegrasjon: Skolens fellesverdier som er uttrykt i formålsparagrafen, skal få større innflytelse på hele skolens virksomhet og skal på denne måten bidra til å skape helhet og sammenheng. Fordi det er formålsparagrafens verdier det er snakk om, handler dette også om å gi mål og mening til fellesskolen i Norge. I fagfornyelsen er dette uttrykt i skolens danningsoppdrag.
I denne artikkelen er det verdiløftet vi skal se nærmere på. Vi er opptatt av hvordan verdiløftet kommer til uttrykk i læreplanverket. Et viktig utgangspunkt er at læreplanprosesser alltid innebærer fortolkninger. I tilknytning til fagfornyelsens verdiløft ser vi at noen verdier framheves, mens andre verdier trer tilbake. På den måten blir skolens verdigrunnlag løftet i fagfornyelsen, men det blir også omformet. I siste del av artikkelen vil vi ta opp noen spørsmål som dette reiser for profesjonsutøvelsen og praksisfeltet.
Læreplanverket består av flere deler. I fagfornyelsen erstatter den nye overordnede delen av læreplanverket tidligere generell del samt prinsipper for opplæringen. Læreplanene i fag fornyes. Den siste delen, fag- og timefordelingen, står fast. Det er altså de første to delene vi her skal se nærmere på. Artikkelen bygger på to rapporter i et større evalueringsarbeid (EVA2020) ledet av professor Berit Karseth og gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Teoretiske og metodiske aspekter ved denne studien er nærmere gjort rede for der (Karseth mfl., 2020; Karseth mfl., 2022).

Bakgrunnen for verdiløftet
Verdiløftet er et begrep som ble lansert allerede ved Stortingets behandling av Meld. St. 20 (2012-2013)
På rett vei, jf. innstillingen (Innst. 432 S (2012-2013) s . 11). I behandlingen av Meld. St. 28 (2015-2016) Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet
fikk begrepet full tilslutning i komiteen:

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen» (Innst. 19 S (2016-2017), s. 9).

Verdiløftet beskrives i innstillingen som et uttrykk for skolens danningsoppdrag, en forståelse som samsvarer med Meld. St. 28 (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 21).
En viktig begrunnelse for verdiløftet har vært at generell del av læreplanen fra 1993 (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1993) ble moden for utskiftning da Stortinget vedtok en ny formålsparagraf i 2008. Utarbeidelsen av en ny generell del ble vedtatt av Stortinget allerede i 2013, men arbeidet dro ut og ble etter hvert fanget opp av fagfornyelsen. Det var som nevnt tilslutning til verdiløftet i Stortinget. Også formålsparagrafen ble vedtatt av et samlet Storting. Det er tradisjon for slike konsensusvedtak i norsk utdanningspolitikk, men Stortingets behandling i 2016 var likevel ikke uten kontroverser. Her skal vi bare nevne ett konflikttema, nemlig virkelighetsbeskrivelsen av norsk skole.
I behandlingen av Meld. St. 28 (2015-2016) tegner flertallet (dvs. opposisjonen med støtte fra KrF) bildet av en skole som under Kunnskapsløftet på flere områder hadde gått i feil retning. Det var en skole preget av målstyring, der lærere opplevde mistillit basert på økende grad av detaljstyring, økt kontroll, ensretting av undervisning og et smalt kunnskapssyn. Nasjonale prøver og PISA-rangeringer ble trukket inn som deler av dette bildet. Denne beskrivelsen dannet bakgrunnen for et forslag om å utarbeide «en tillitsreform i skolen» (Innst. 19 S (2016-2017), s. 4). I et slikt perspektiv blir behovet for en fornyet generell del av læreplanverket og et verdiløft noe mer enn en nødvendig oppdatering etter innføringen av ny formålsparagraf i 2008. Det handlet også om å justere kursen for norsk skole.
Selv om ikke Meld. St. 28 (2015-2016) viser til et verdiløft, er intensjonen framhevet i omtalen av en ny Illustrasjonsfoto: © Adobe Stock
Skolens formålsparagraf
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik s