Maria Strandås (f. 1985) er doktorgradsstipendiat ved Nord universitet. Hun forsker på sykepleier-pasient-relasjoner i hjemmesykepleien og hvordan sykepleiere og pasienter forholder seg til og håndterer de organisatoriske systemene de er underlagt. Hun har kritisert kommunenes styringsmodeller for å være for rigide og detaljstyrte, og hevder det utfordrer profesjonell sykepleiepraksis.
- Hva er sykepleie?
- Sykepleieres ansvarsområder og funksjoner spenner vidt, og det finnes ikke et enkelt svar på hva sykepleie egentlig er.
For meg handler sykepleie om å bruke både hjertet og hjernen. Om å kombinere en subjektiv følelse av at «noe» ikke stemmer, med kliniske vurderinger basert på objektive data og målinger.
Sykepleie er en helhetlig tilnærming med mål om å hjelpe pasienten i å oppnå, opprettholde eller gjenopprette det pasienten selv opplever som best mulig helse og velvære. Det innebærer også å være litt kameleon - å tilpasse seg pasienten, å være veileder for en pasient som trenger forklaring, heiagjeng for en annen som nesten ikke makter, og en trygg hånd å holde i ved livets slutt. Sykepleie handler om å møte både menneskets og sykdommens behov, fordi de er ikke alltid de samme.
- Hva er de største utfordringene for sykepleierrollen i dag?
- Jeg mener at nedskjæringer, effektivisering og standardisering av sykepleieoppgaver er alvorlige trusler mot sykepleieprofesjonen og mot pasientsikkerheten. Pasientene er eldre og sykere enn før. Deres tilstander svinger, og behovet for å utøve skjønn på stående fot og på en klok måte er helt nødvendig. Allikevel skal sykepleieres arbeidsoppgaver i økende grad forhåndsbestemmes, styres og måles, samtidig som tiden som er til rådighet skrumpes inn.
Sykepleieres ansvarsområder vokser. Det er svært bekymringsfullt at
