Politiforum
16.03.2026
Politirolleutvalget skal finne ut hva slags politi Norge trenger i årene som kommer. Vi har møtt utvalgets leder for å høre status ett år før de skal konkludere.
Det er viktig at vi får et politi som har en rolleforståelse av seg selv som er i samsvar med samfunnets rolleforståelse av hva politiet skal være. Jeg ser på det som et overordnet mål eller en visjon for arbeidet vi driver med nå.
Det sier leder for Politirolleutvalget, Geir Sverre Braut. Sammen med utvalgets åtte andre medlemmer skal han «definere og tydeliggjøre politirollen».
Vi er jo gitt navnet «Politirolleutvalget», og hva er en rolle? Jo, en rolle handler om et sett av forventninger til en person eller institusjon i gitte situasjoner, sier Braut.
ET EGET «INNBYGGERPANEL»
I juni 2025 satte regjeringen ned utvalget, og innen 15. februar 2027 skal utredningen leveres. Ifølge regjeringens nettsider skal utvalget «gjøre grundige prinsipielle vurderinger av sentrale dilemmaer og konkurrerende verdier som følger av politiets brede samfunnsoppdrag». Det er nesten 40 år siden forrige politirolleutvalg i Norge. Den gangen ble det levert to delutredninger, i henholdsvis 1981 og 1987.
En del av de trekkene som ble bestemt for 40-50 år siden, er fremdeles verdt å debattere. Det er det vi skal gjøre, og det er det vi er gitt tilliten til å gjøre.
Det gjør dette arbeidet utrolig spennende, sier Braut.
Utvalget skal forsøke å identifisere områder der dagens politirolle er utilstrekkelig definert, og kanskje kan de utfordre noen etablerte sannheter i norsk politi.
For å hjelpe dem med dette, er det satt ned et eget «innbyggerpanel», for å samle inn befolkningens oppfatninger om det norske politiet.
Vi har satt ut en spørreundersøkelse, som i all hovedsak blir koordinert fra Universitetet i Bergen. Der er det spørsmål som blir besvart av et panel bestående av folkevalgte, som kan komme med synspunkter. Da får vi en slags befolkningsstemme.
Hvor mye av politirollen bør formes av politiet selv og av resten av samfunnet rundt?
Det er jo et nøye avstemt samspill. Politiet er der ikke for sin egen del. Politiet er der for å tjene og beskytte en befolkning, og dermed må befolkningen stille kravene til politiet. Men utformingen av det mer politimessige arbeidet er profesjonelle oppgaver som politiet til en viss grad skal ha frihet til å utforme selv, på eget erfaringsgrunnlag, med utgangspunkt i forskning drevet av Politihøgskolen og mange andre forskningsmiljøer. På vegne av samfunnet må politiet sikre at de er lydhøre for det som rører seg i samfunnet, sier Braut.
BESØK HOS POLITIHØGSKOLEN
Utvalget har hatt innspillsmøte med fagforeningene, og skal også ha innspillsmøter med samarbeidende etater og visse av særorganene i politiet. Vi gjør feltbesøk og treffer både ledelse og folk på tjenestepersonsnivå, sier Braut.
Politiforum treffer utvalget på Politihøgskolen i Kongsvinger. Der blir de orientert om dagens situasjon for politiutdanningen i Norge presentert av rektor Nina Skarpenes og prorektor for utdanning, Kjell Eirik Mortensen.
Hvordan politiet driver sin grunnopplæring og etterutdannelse har betydning for kjernen av det vi skal kikke på, nemlig politiets framtidige rolle. Hvordan folk blir sosialisert inn i politirollen er kjempespennende å få vite mer om, sier Braut.
Skarpenes trekker frem det å få nok kvalifiserte søkere som den største utfordringen PHS står overfor i dag. Samtidig peker hun på viktigheten av gode forskningsmidler og at politifaget blir mer kunnskapsbasert.
Andelen søkere med innvandrerbakgrunn er også en utfordring. I et samfunn hvor over 21 prosent av befolkningen enten er født i et annet land eller er norskfødte med innvandrerbakgrunn, henger ikke søkertallene med. Kun fire prosent av disse søkte seg til Politihøgskolen i fjor.
Det er noe vi må si noe om, problematisere og drøfte, og se om vi finner løsninger på, sier Braut.
Kommer utvalget til å vurdere dagens utdanningsmodell på PHS, og se om det kan være behov for en differensiert politiutdanning heller enn dagens generalistutdanning?
Det vil ikke være naturlig for oss å gå inn i studieprogrammene. Vi er gitt i oppdrag å si noe om generalistmodellen.
Uten at jeg tror at det er noen veldig sterke ønsker, hverken i samfunnet, politiet eller utvalget, om å gjøre s
Gå til medietDet sier leder for Politirolleutvalget, Geir Sverre Braut. Sammen med utvalgets åtte andre medlemmer skal han «definere og tydeliggjøre politirollen».
Vi er jo gitt navnet «Politirolleutvalget», og hva er en rolle? Jo, en rolle handler om et sett av forventninger til en person eller institusjon i gitte situasjoner, sier Braut.
ET EGET «INNBYGGERPANEL»
I juni 2025 satte regjeringen ned utvalget, og innen 15. februar 2027 skal utredningen leveres. Ifølge regjeringens nettsider skal utvalget «gjøre grundige prinsipielle vurderinger av sentrale dilemmaer og konkurrerende verdier som følger av politiets brede samfunnsoppdrag». Det er nesten 40 år siden forrige politirolleutvalg i Norge. Den gangen ble det levert to delutredninger, i henholdsvis 1981 og 1987.
En del av de trekkene som ble bestemt for 40-50 år siden, er fremdeles verdt å debattere. Det er det vi skal gjøre, og det er det vi er gitt tilliten til å gjøre.
Det gjør dette arbeidet utrolig spennende, sier Braut.
Utvalget skal forsøke å identifisere områder der dagens politirolle er utilstrekkelig definert, og kanskje kan de utfordre noen etablerte sannheter i norsk politi.
For å hjelpe dem med dette, er det satt ned et eget «innbyggerpanel», for å samle inn befolkningens oppfatninger om det norske politiet.
Vi har satt ut en spørreundersøkelse, som i all hovedsak blir koordinert fra Universitetet i Bergen. Der er det spørsmål som blir besvart av et panel bestående av folkevalgte, som kan komme med synspunkter. Da får vi en slags befolkningsstemme.
Hvor mye av politirollen bør formes av politiet selv og av resten av samfunnet rundt?
Det er jo et nøye avstemt samspill. Politiet er der ikke for sin egen del. Politiet er der for å tjene og beskytte en befolkning, og dermed må befolkningen stille kravene til politiet. Men utformingen av det mer politimessige arbeidet er profesjonelle oppgaver som politiet til en viss grad skal ha frihet til å utforme selv, på eget erfaringsgrunnlag, med utgangspunkt i forskning drevet av Politihøgskolen og mange andre forskningsmiljøer. På vegne av samfunnet må politiet sikre at de er lydhøre for det som rører seg i samfunnet, sier Braut.
BESØK HOS POLITIHØGSKOLEN
Utvalget har hatt innspillsmøte med fagforeningene, og skal også ha innspillsmøter med samarbeidende etater og visse av særorganene i politiet. Vi gjør feltbesøk og treffer både ledelse og folk på tjenestepersonsnivå, sier Braut.
Politiforum treffer utvalget på Politihøgskolen i Kongsvinger. Der blir de orientert om dagens situasjon for politiutdanningen i Norge presentert av rektor Nina Skarpenes og prorektor for utdanning, Kjell Eirik Mortensen.
Hvordan politiet driver sin grunnopplæring og etterutdannelse har betydning for kjernen av det vi skal kikke på, nemlig politiets framtidige rolle. Hvordan folk blir sosialisert inn i politirollen er kjempespennende å få vite mer om, sier Braut.
Skarpenes trekker frem det å få nok kvalifiserte søkere som den største utfordringen PHS står overfor i dag. Samtidig peker hun på viktigheten av gode forskningsmidler og at politifaget blir mer kunnskapsbasert.
Andelen søkere med innvandrerbakgrunn er også en utfordring. I et samfunn hvor over 21 prosent av befolkningen enten er født i et annet land eller er norskfødte med innvandrerbakgrunn, henger ikke søkertallene med. Kun fire prosent av disse søkte seg til Politihøgskolen i fjor.
Det er noe vi må si noe om, problematisere og drøfte, og se om vi finner løsninger på, sier Braut.
Kommer utvalget til å vurdere dagens utdanningsmodell på PHS, og se om det kan være behov for en differensiert politiutdanning heller enn dagens generalistutdanning?
Det vil ikke være naturlig for oss å gå inn i studieprogrammene. Vi er gitt i oppdrag å si noe om generalistmodellen.
Uten at jeg tror at det er noen veldig sterke ønsker, hverken i samfunnet, politiet eller utvalget, om å gjøre s
