Fagpressenytt

Når resultatene fra Elevundersøkelsen blir gjort tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider, er mediene raske til å gjengi tallene, gjerne med dramatiske overskrifter. Man kan lett få inntrykk av at hovedformålet med undersøkelsen er å gjøre sammenligninger av naboskoler basert på gjennomsnitt eller å bruke tallene til å identifisere den «beste» eller «verste» skolen i kommunen. Et viktigere formål med Elevundersøkelsen er imidlertid å gi elevene en mulighet til å uttale seg om eget læringsmiljø, læring og trivsel på skolen. Sammen med de andre delene av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet1 skal undersøkelsen brukes som utgangspunkt for sentral og lokal skoleutvikling. Selv om mange skoleeiere, skoleledere og lærere bruker resultatene fra Elevundersøkelsen i kvalitetsutviklingsarbeidet, tror vi likevel at det finnes et ubrukt potensial gjemt i dette omfattende materialet, som kan være med på å gjøre Elevundersøkelsen til et enda bedre verktøy i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Men for å få til dette må det gjøres en jobb for å synliggjøre de ulike mulighetene som ligger i undersøkelsen.

I denne artikkelen ønsker vi å vise hvordan Elevundersøkelsen kan brukes utover det å se på gjennomsnitt, frekvenstabeller og skolens utvikling over år. Vi tar utgangspunkt i svarene fra Elevundersøkelsen 2014 og ser nærmere på hvordan tre aspekter ved læringsmiljøet henger sammen med elevenes motivasjon, mestring og innsats. De tre aspektene er lærer-elev-relasjonen, skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter i regning og vurdering for læring. Vi undersøker også om disse har betydning for i hvilken grad elevene opplever skolearbeidet som viktig og relevant for fremtidig arbeidsliv. Vårt mål med presentasjonen er å gi et eksempel på hvordan Elevundersøkelsen kan gi kunnskap om sammenhenger, som for eksempel sammenhengen mellom skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter og elevenes motivasjon. Denne kunnskapen kan gi skoleeiere, skoleledere og lærere et mer helhetlig bilde av læringsmiljøet og dermed være et bidrag i kvalitetsutviklingsarbeidet på den enkelte skole.



Tre aspekter av læringsmiljøet

I Elevundersøkelsen blir elevene stilt spørsmål om de opplever at lærerne bryr seg om dem og at de blir behandlet med respekt. Spørsmålene har flere likhetstrekk med emosjonell støtte, som i forskningslitteraturen beskrives som elevenes opplevelse av å bli verdsatt og respektert av lærerne, og hvorvidt de føler seg trygge sammen med dem (Suldo et al. , 2009). Graden av elevenes opplevelse av emosjonell støtte kan tenkes å ha en sammenheng med elevenes følelse av trygghet i klasserommet og undervisningen generelt. Forskning viser for eksempel at elever som opplever læreren sin som emosjonelt støttende, oftere tar initiativ og er mer engasjert i det faglige som skjer i klasserommet (Patrick, Ryan, & Kaplan, 2007). Disse elevene yter også høyere innsats og er mer motivert for skolearbeidet (Federici & Skaalvik, 2014a, 2014b).

Skolenes arbeid med de fem grunnleggende ferdighetene er et annet viktig aspekt av læringsmiljøet. I rammeverket beskrives disse som forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene skal fremmes gjennom å være en integrert del av kompetansemålene i det enkelte fag (for utdyping, se Utdanningsdirektoratet, 2012). I vår analyse valgte vi å se nærmere på skolenes arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning. Denne kan forstås som elevenes evne til å formulere, benytte og forstå matematikk på tvers av fag og i ulike situasjoner (OECD, 2013). For eksempel kan det bety at elevene skal settes i stand til å analysere og trekke slutninger fra tekster, bilder, figurer, grafer og tabeller med matematisk innhold. Det forstås derfor som noe annet enn ren matematisk kompetanse knyttet til «matematikktimene».

I vår analyse så vi også nærmere på elevenes opplevelse av vurdering for læring. Vurdering for læring kan defineres som «enhver vurdering som i sin utforming og gjennomføring primært fokuserer på å fremme elevenes læring» (Black, Harrison, Lee, Marshall, & Wiliam, 2004). Vurdering for læring kan også eksemplifiseres ved å se på de fire prinsippene for god underveisvurdering som beskrives i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring (2010-2014)». Oppsummert handler disse om at elevene skal forstå læringsmålene og forventningene som stilles til dem, at de får tilbakemeldinger på prestasjoner underveis, får innspil