Den nye Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) vekker oppsikt.
Ifølge undersøkelsen, som er gjennomført av Folkehelseinstituttet, har så mye som én av tre norske studenter en nåværende psykisk lidelse.
Og over halvparten har hatt en psykisk lidelse det siste året. Funnene er også presentert i en forskningsartikkel i prestisjetidsskriftet The Lancet.
Men kan dette stemme?
- Er det rimelig?
Jørgen Flor er skeptisk. Han merker seg at SHoT-sjefen Kari Jussie-Lønning har understreket at metoden og tallene er validerte, altså gyldige.
- Er det rimelig og gyldig at 50 prosent av studentene skal ha hatt en diagnostiserbar lidelse det siste året? Nei, det synes jeg ikke, sier Flor, som også uttalt seg på NRKs Dagsnytt 18 om dette.
En tidligere rapport fra Folkehelseinstituttet, basert på norske og internasjonale studier, har anslått at rundt 16 til 22 prosent av den voksne befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av 12 måneder.
Men egentlig er det få sammenlignbare tall om psykiske lidelser i Norge.
Forskerne har brukt et diagnostisk kartleggingsverktøy som heter CIDI, der studenter svarte på spørsmål elektronisk.
Verktøyet brukes normalt i intervjuer, og det er første gang det brukes digitalt på denne måten.
Jørgen Flor tar selv imot pasienter på sitt kontor. Han sier at det er noe helt annet å gjøre en klinisk vurdering, enn at en person fyller ut et skjema.
- De fleste av oss vil ha våknet opp en dag og antakeligvis tilfredsstilt kriteriene for depresjon eller en annen diagnose. Men kommer du på mitt kontor i uke 1, uke 3 og uke 7, og jeg ser at du ikke smiler, er nedstemt og ingen ting gir mening for deg, er det kanskje en klinisk depresjon likevel, sier han.
- Metodiske svakheter
Flor tror undersøkelsen har metodiske svakheter, og at det er risiko for at man får høyere forekomst av psykiske lidelser ved å bruke et spørreskjema. Dessuten er det en risiko for at de som takker ja til å delta i en slik undersøkelse har høyere sannsynlighet for å ha psykiske lidelser, sier han.
- Jeg tenker at når man kommer med oppsiktsvekkende påstander, må man ha oppsiktsvekkende gode data. Det har man ikke etter en sånn undersøkelse. Jeg tenker de burde hatt is i magen og undersøkt flere ganger for å se om det holder vann.
Nederst i saken svarer Folkehelseinstituttet på kritikken.
- En alvorlig mangel med artikkelen
- Det er helt sprøtt, er den første reaksjonen til psykiatriprofessor Sigmund Karterud når han får høre resultatene.
