Gravplassen
09.12.2019
Gravplassundersøkelsen fra 2018 viser en avgiftspolitikk som fremmer kremasjon og gjenbruk av gamle graver i store kommuner med arealpress, mens mindre kommuner med god plass ikke dekker kremasjonsutgiftene.
Samtidig viser undersøkelsen utført av KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) at trenden er at det tas mer hensyn til livssynsminoritetenes behov på gravplassene.
Festeavgift høyest i store kommuner
Gravferdsloven gir anledning til å kreve festeavgift, men sier ikke noe om beløpets størrelse. Derfor kan hver forvaltning fastsette nivået på egne festeavgifter. Det tydelige skillet går mellom store og små kommuner.
Små distriktskommuner har lav eller ingen festeavgift. I større og mer sentrale bykommuner, er beløpet høyere.
Tallene fra gravplassundersøkelsen viser ikke hvordan festeavgiftene har endret seg, men antallet respondenter uten festeavgift har sunket fra 8 prosent i 2009 til kun 5 prosent i 2018.
Gjennomsnittet for årlig festeavgift for kistegraver, for de som krever dette, var 180 kroner. Den høyeste festeavgiften for kistegraver var 615 kroner.
Festeavgiften for urnegraver er litt lavere. Snittprisen per år var 160 kroner, mens den høyeste festeavgiften for urnegraver var 490 kroner.
- Festere av urnegraver får mer igjen for pengene, siden man kan begrave fire urner i samme grav, sier Eirik Stople fra KA som har gått gjennom og systematisert tallene i gravplassundersøkelsen.
Kremasjon er billigst i byen
Kremasjonsavgiften viser et motsatt bilde. 27 prosent av respondentene oppgir at kremasjon er gratis i deres kommune. Og interessant nok; alle kommuner med mer enn 50 000 innbyggere, har gratis kremasjon. Dette er ofte kommuner med høy kremasjonsprosent. Kanskje virker det urettferdig at de som velger kremasjon i disse store kommunene må betale, mens de som velger kistegrav får det gratis?
Det store flertallet av kommuner under 10.000 innbyggere har kremasjonsavgift.
Dermed ser det ut til at både kremasjonsavgift og festeavgift bidrar til å begrense arealpresset på gravplassene i de større kommunene. Gratis kremasjon er incentiv til å velge kremasjon, mens høy festeavgift er incentiv til å frigi gamle graver til ny gravlegging.
Koster å begraves i annen kommune
Ifølge Stople gravlegges cirka 8 prosent i en annen kommune enn den man er folkeregistrert i.
Det store flertallet av forvaltninger, hele 86,5 prosent, tar betalt for gravlegging av folk som ikke er folkeregistrert i kommunen. Snittprisen på 6921 kroner inkluderer 20 års festeavgift. Denne prisen stiger i takt med kommunestørrelsen, med høyeste beløp på
Utvalgte tall utarbeidet i forbindelse med gravplassundersøkelsen 2018
Festeavgift kistegraver:
Beløp
0 1-199 200-399 400-599 >600
Prosent av respondentene
4,7 57,3 33,9 3,6 0,4 Snittpris festeavgift urnegraver:
Kommunestørrelse
50000
Festeavgift per år (kr)
110 142 173 183 216 280 24.249 kroner for begraving av person fra annen kommune.
Igjen, store kommuner, med størst arealpress, tar høyest pris for å gravlegge utenbys avdøde.
Best for minoriteter i store byer
Gravferdslovens §1 sier følgende: «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn» viser igjen i livssynsminoritetenes stilling på gravplassene.
- Undersøkelsen viser at forvaltningene legger til rette for minoritetenes behov, sier Stople.
Et tydelig tegn er at stadig flere kommuner tilbyr graver som er særskilt tilrettelagt for religiøse og livssynsmessige behov. I 2018 svarte 46,9 prosent av respondentene at de har tilrettelagte graver, en stigning fra 38,3 prosent i 2013.
Samtlige kommuner som svarte med mer enn 50 000 innbyggere, oppga at de har dette tilbudet. Dermed bor rundt 4 av 5 nordmenn i en kommune med tilrettelagte graver. Tilbudet minker i takt med kommunestørrelsene, men det er kun i kommuner med færre enn 5000 Gratis kremasjon:
Kommunestørrelse
50000
Prosent JA
12,2 22,2 10,9 41,9 44,8 100,0 Avdøde fra andre kommuner:
Kommunestørrelse
50000
Gj.snittlig betalingssats (kr)
6182 6383 6313 6363 9923 11.278 innbyggere at flertallet av forvaltningene ikke har tilrettelagte graver.
- Tilrettelagte graver er hovedsakelig relevant for muslimer. De store byene, med muslimsk befolkning har dette nå, sier Stople.
Tilbud om livssynsnøytrale seremonirom er ikke lovfestet, men blir likevel mer vanlig. 39,7 prosent av forvaltningene som svarte, oppga at de hadde dette tilbudet i 2018. Til sammenligning var det kun 26,8 prosent av respondentene i 2009 som oppga at de hadde egna livssynsnøytrale seremonirom.
- Livssynsnøytrale seremonirom er viktig for Human-Etisk forbund. Religiøse minoriteter bruker ofte egne kirker eller moskéer, sier Stople.
Fortsatt kirkelig forvaltning som norm
Gravplassforvaltning ligger i all hovedsak under kirka. Kun 5 kommuner har valgt kommunal gravplassforvaltning, mens 36,4 prosent av respondentene har svart at de i 2018 har en samarbeidsavtale om kommunal tjenesteyting.
Tilrettelagte graver for minoriteter:
Kommunestørrelse
50000
Har tilbud i %
23,3 35,0 54,4 69,7 82,8 100,0 Samarbeidsavtale om kommunal tjenesteyting:
Kommunestørrelse
50000
Avtale om praktiske tjenester i %
41,2 20,6 16,7 7,8 8,8 4,9 - Dette er hovedsakelig små kommuner som trenger praktiske tjenester til vinterdrift, skjøtsel av gravplassene og gravetjenester. Samtidig har noen større kommuner all praktisk drift og noen forvaltningsoppgaver, sier han.
Kun 2,9 prosent av respondentene eller kommunene hadde i løpet av de siste fire årene tatt initiativ til overføring av gravferdsforvaltninga fra kirkelig fellesråd til kommunen.
- Ingen av initiativene førte til overføring av gravplassforvaltninga fra kirkelig fellesråd til kommunen, understreker han.
I 2013 tok 8 prosent av forvaltningene eller kommunene initiativ til overføring av gravplassforvaltninga.
Tekst:
Les opprinnelig artikkelFesteavgift høyest i store kommuner
Gravferdsloven gir anledning til å kreve festeavgift, men sier ikke noe om beløpets størrelse. Derfor kan hver forvaltning fastsette nivået på egne festeavgifter. Det tydelige skillet går mellom store og små kommuner.
Små distriktskommuner har lav eller ingen festeavgift. I større og mer sentrale bykommuner, er beløpet høyere.
Tallene fra gravplassundersøkelsen viser ikke hvordan festeavgiftene har endret seg, men antallet respondenter uten festeavgift har sunket fra 8 prosent i 2009 til kun 5 prosent i 2018.
Gjennomsnittet for årlig festeavgift for kistegraver, for de som krever dette, var 180 kroner. Den høyeste festeavgiften for kistegraver var 615 kroner.
Festeavgiften for urnegraver er litt lavere. Snittprisen per år var 160 kroner, mens den høyeste festeavgiften for urnegraver var 490 kroner.
- Festere av urnegraver får mer igjen for pengene, siden man kan begrave fire urner i samme grav, sier Eirik Stople fra KA som har gått gjennom og systematisert tallene i gravplassundersøkelsen.
Kremasjon er billigst i byen
Kremasjonsavgiften viser et motsatt bilde. 27 prosent av respondentene oppgir at kremasjon er gratis i deres kommune. Og interessant nok; alle kommuner med mer enn 50 000 innbyggere, har gratis kremasjon. Dette er ofte kommuner med høy kremasjonsprosent. Kanskje virker det urettferdig at de som velger kremasjon i disse store kommunene må betale, mens de som velger kistegrav får det gratis?
Det store flertallet av kommuner under 10.000 innbyggere har kremasjonsavgift.
Dermed ser det ut til at både kremasjonsavgift og festeavgift bidrar til å begrense arealpresset på gravplassene i de større kommunene. Gratis kremasjon er incentiv til å velge kremasjon, mens høy festeavgift er incentiv til å frigi gamle graver til ny gravlegging.
Koster å begraves i annen kommune
Ifølge Stople gravlegges cirka 8 prosent i en annen kommune enn den man er folkeregistrert i.
Det store flertallet av forvaltninger, hele 86,5 prosent, tar betalt for gravlegging av folk som ikke er folkeregistrert i kommunen. Snittprisen på 6921 kroner inkluderer 20 års festeavgift. Denne prisen stiger i takt med kommunestørrelsen, med høyeste beløp på
Utvalgte tall utarbeidet i forbindelse med gravplassundersøkelsen 2018
Festeavgift kistegraver:
Beløp
0 1-199 200-399 400-599 >600
Prosent av respondentene
4,7 57,3 33,9 3,6 0,4 Snittpris festeavgift urnegraver:
Kommunestørrelse
50000
Festeavgift per år (kr)
110 142 173 183 216 280 24.249 kroner for begraving av person fra annen kommune.
Igjen, store kommuner, med størst arealpress, tar høyest pris for å gravlegge utenbys avdøde.
Best for minoriteter i store byer
Gravferdslovens §1 sier følgende: «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn» viser igjen i livssynsminoritetenes stilling på gravplassene.
- Undersøkelsen viser at forvaltningene legger til rette for minoritetenes behov, sier Stople.
Et tydelig tegn er at stadig flere kommuner tilbyr graver som er særskilt tilrettelagt for religiøse og livssynsmessige behov. I 2018 svarte 46,9 prosent av respondentene at de har tilrettelagte graver, en stigning fra 38,3 prosent i 2013.
Samtlige kommuner som svarte med mer enn 50 000 innbyggere, oppga at de har dette tilbudet. Dermed bor rundt 4 av 5 nordmenn i en kommune med tilrettelagte graver. Tilbudet minker i takt med kommunestørrelsene, men det er kun i kommuner med færre enn 5000 Gratis kremasjon:
Kommunestørrelse
50000
Prosent JA
12,2 22,2 10,9 41,9 44,8 100,0 Avdøde fra andre kommuner:
Kommunestørrelse
50000
Gj.snittlig betalingssats (kr)
6182 6383 6313 6363 9923 11.278 innbyggere at flertallet av forvaltningene ikke har tilrettelagte graver.
- Tilrettelagte graver er hovedsakelig relevant for muslimer. De store byene, med muslimsk befolkning har dette nå, sier Stople.
Tilbud om livssynsnøytrale seremonirom er ikke lovfestet, men blir likevel mer vanlig. 39,7 prosent av forvaltningene som svarte, oppga at de hadde dette tilbudet i 2018. Til sammenligning var det kun 26,8 prosent av respondentene i 2009 som oppga at de hadde egna livssynsnøytrale seremonirom.
- Livssynsnøytrale seremonirom er viktig for Human-Etisk forbund. Religiøse minoriteter bruker ofte egne kirker eller moskéer, sier Stople.
Fortsatt kirkelig forvaltning som norm
Gravplassforvaltning ligger i all hovedsak under kirka. Kun 5 kommuner har valgt kommunal gravplassforvaltning, mens 36,4 prosent av respondentene har svart at de i 2018 har en samarbeidsavtale om kommunal tjenesteyting.
Tilrettelagte graver for minoriteter:
Kommunestørrelse
50000
Har tilbud i %
23,3 35,0 54,4 69,7 82,8 100,0 Samarbeidsavtale om kommunal tjenesteyting:
Kommunestørrelse
50000
Avtale om praktiske tjenester i %
41,2 20,6 16,7 7,8 8,8 4,9 - Dette er hovedsakelig små kommuner som trenger praktiske tjenester til vinterdrift, skjøtsel av gravplassene og gravetjenester. Samtidig har noen større kommuner all praktisk drift og noen forvaltningsoppgaver, sier han.
Kun 2,9 prosent av respondentene eller kommunene hadde i løpet av de siste fire årene tatt initiativ til overføring av gravferdsforvaltninga fra kirkelig fellesråd til kommunen.
- Ingen av initiativene førte til overføring av gravplassforvaltninga fra kirkelig fellesråd til kommunen, understreker han.
I 2013 tok 8 prosent av forvaltningene eller kommunene initiativ til overføring av gravplassforvaltninga.
Tekst:
