Jeg må bare gå en runde sammen med veterinæren først. Vi har fast veterinærbesøk en gang i måneden, fordi vi er del av et svinevelferdsprogram her i Nederland, forteller Peter Relou.
Midt ute på en åker, flatere enn de fleste norske baderomsgolv, ligger slaktegrishuset til Peter Relou, som han driver sammen med sin far, Henry. Egentlig bor familien Relou på en gård seks kilometer unna, der de tidligere også drev med slaktegris og hadde plass til å fôre fram 6 000 slaktegriser per år. Men gården lå rett ved siden av en campingplass og et stort sandtak, som skulle bygges om til en 18-hulls golfbane, og utbyggerne var interessert i å få kjøpt de 2 000 dekarene med jord som lå rundt gården til familien Relou. I tillegg var det et stort utbrudd av svinepest i Nederland i 1997, og da ble det vedtatt å samle all svineproduksjon i fem regioner, deriblant Gemert-Bakel i Noord-Brabant, der dette nye slaktegrishuset ligger.
- Vi jobbet i åtte år for å få på plass godkjenninga for å få bygge i dette området og startet bygginga i 2010. Grisehusene skulle bort fra befolkningssentrene, og da måtte vi starte på nytt her. I tillegg til dette fjøset har vi også mulighet til å utvide med et purkehus, med en produksjon på 750 purker, men det blir ikke helt med det første, forteller Relou.
Slaktegrishuset er 175 meter langt, 40 meter bredt og har 5 500 stiplasser, og de fôrer fram i overkant av 16 500 slaktegriser per år. Nederlandske areal- og velferdskrav er omtrent som norske, og hver gris har 0,9 kvadratmeter golvplass. Fullspaltegolv er forbudt, så det skal være 60 prosent fast golv i bingene. Fjøset kostet rundt 4 000 kroner per stiplas
