«Å lære å lære» er et av områdene i ny overordnet del av læreplanen: Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). Det presiseres at undervisning som fremmer elevenes bruk av læringsstrategier, er en måte å bidra til dette. Det krever tilstrekkelig med tid og tilstrekkelig utfordrende tekster.
Fakta
Lesestrategier og strategisk lesing
Lesestrategier er en form for læringsstrategier som elever bruker når de skal lese og forstå tekster. Leseforståelse kan beskrives som en prosess der leseren henter ut informasjon og skaper mening fra tekst (RAND, 2002). Det har vist seg at aktiv bruk av lesestrategier fremmer forståelse og hjelper leseren å mestre forståelsesproblemer. Strategisk lesing er derfor per definisjon bevisst og målrettet (Afflerbach, Pearson & Paris, 2017). Det er denne bevisste og målrettede kontrollen over eget arbeid med tekstforståelse som kjennetegner en lesestrategi. Lesestrategier kan derfor defineres som «bevisste, målrettede forsøk på å kontrollere og tilpasse leserens forsøk på å avkode tekst, forstå ord, og konstruere mening fra tekst» (Afflerbach mfl. 2017, s. 38).
En lesestrategi er ikke god eller dårlig i seg selv, den er god eller dårlig avhengig av hvordan den kombineres med andre lesestrategier og anvendes på ulike tekster. Lesere har forskjellige forkunnskaper og erfaringer med ulike teksttyper, noe som betyr at behovet for lesestrategier varierer mellom lesere. Nettopp derfor er kunnskap om strategibetingelser viktig for både lærere og elever.
Ny systematisk kunnskapsoversikt
I denne artikkelen presenterer vi resultater fra en ny systematisk kunnskapsoversikt om undervisning og bruk av lesestrategier i OECD-land de siste ti årene (Skolforskningsinstitutet, 2019). Oversikten inkluderer 34 studier fra perioden 2007-2017. De er valgt ut etter strenge krav til relevans og forskningskvalitet for å kunne svare på hva som kjennetegner effektiv lesestrategi-undervisning og lesestrategibruk hos elever i alderen 10-19 år.
Tidligere kunnskapsoversikter har vist at undervisning av lesestrategier har positiv effekt på elevenes leseforståelse. Dette viste blant annet rapporter fra National Reading Panel (2000) og Danish Clearinghouse (2014). Resultatene i den nye kunnskapsoversikten stemmer i stor grad med de tidligere rapportene. Dette gjelder spesielt studier der læreren følger et lesestrategiprogram som inkluderer et sett med lesestrategier, arbeidsmåter og leseforståelsesprøver før og etter gjennomføringen av programmet. Fremgang på leseprøvene viser om programmet har hatt positiv effekt på elevenes leseforståelse. I tillegg har den nye kunnskapsoversikten inkludert studier som har sett på digitale lesestrategiprogrammer, observasjon av naturlig leseundervisning, og elevers selvrapporterte bruk av lesestrategier både i og utenfor klasserommet. Dermed fanger oversikten hele prosessen, fra lærerens undervisning til elevenes selvstendige bruk av lesestrategier.
Sammenhenger mellom lesestrategier og leseforståelse
Kunnskapsoversikten identifiserte rundt 30 ulike lesestrategier. Ved noen studier har man forsket på et repertoar med lesestrategier (f.eks. i strategiprogram), mens i andre studier har man sett på enkeltstrategier. Oversikten viser sammenhenger mellom (a) lærerens undervisning av lesestrategiprogrammer og elevenes leseforståelse, (b) elevenes gjennomføring av digitale lesestrategiprogrammer og leseforståelse, (c) elevenes leseforståelse og deres selvrapporterte bruk av og kunnskap om lesestrategier, og (d) elevenes opplevde nytte av lesestrategier for forståelse av tekster. Oversikten viser også at lesestrategier gir god effekt på elevenes leseforståelse når de kombineres med motivasjonsforsterkende tiltak. Vi har samlet et utvalg av lesestrategiene i tabell 1-3.
Tre strategikategorier
I kunnskapsoversikten er lesestrategiene kategorisert i tre grupper ut fra strategienes egenskaper, målet med strategiene i selve leseprosessen og den kognitive bearbeidelsen de representerer: (1) memoreringsstrategier, (2) fordypningsstrategier