Han snakker seg i det hele tatt ganske varm om den norske modellen i landbruket og matproduksjonen, den nye administrerende direktøren for Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Nils Vagstad. Hvor mye vi har gjort rikig ved å redusere miljøpåvirkninga fra landbruket, legge til rette for forutsigbarhet for bønder og forbrukere, og hvor mye andre land har å lære av vår måte å gjøre ting på.
- Neste uke får NIBIO besøk av en delgegasjon fra det kinesiske landsbruksdepartementet. De vil gjerne se på hvordan vi har organisert samarbeidet mellom forvaltninga, forskninga og bøndene, for å få en mest mulig bærekraftig matproduksjon. Kina er inne i et voldsomt krafttak for å rydde opp i gamle miljøsynder fra landbruket, forteller han.
DYPE NIBIO-RØTTERNår Vagstad kaller NRF-kua et symbol på den norske modellen, må nesten NIBIO også være det. Der NRF-kua er et resultat av krysningen mellom seks forskjellige regionale kuraser fra hele landet, ble NIBIO til ved en sammensmelting av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, og har røtter i over 20 forskjellige institusjoner over hele landet. Og Vagstad selv er like mye en del av NIBIO-organismen, som vestlandsk raudkolle er av NRF-kua.
- Etter at jeg var ferdig på Institutt for jordfag og hydrologistudiet ved Norges landbrukshøgskole i 1983, gikk jeg rett ut i jobb for Det norske jord- og myrselskap, og den innebar blant annet kartlegging av myrressurser, prosjektering og planlegging av drenering og oppdyrking av myr, forteller Vagstad.
Og etter seks år i myr-konsulentbransjen emigrerte Vagstad videre til Jordforsk, der han både var forsker og forskningssjef, for å nevne noe. I 2003 var han ett år innom Norsk institutt for vannforskning, før han var tilbake igjen i de
