Fagpressenytt

Hva vet du om hvordan dine elever manøvrerer i det digitale landskapet? Hvor mange av dem er på sosiale medier, og hvilke bruker de mest? Har du snakket med dem om hvilke plattformer de bruker for å skaffe seg informasjon om nyheter? Da jeg pratet med elever og lærere på mellomtrinnet om dette, så jeg at mens skolen vektla «tilrettelagte» og alderstilpassa medier slik som Aftenposten junior og NRK Supernytt, fikk elevene i stor grad informasjon på egen hånd gjennom ordinære nettaviser og sosiale medier. Jeg var overrasket over i hvor stor grad de forholdt seg til nyhetsbildet daglig, og hvor aktive en del allerede var på sosiale medier. Samtidig som de ikke anså sosiale medier som en seriøs kilde til informasjon om samfunnet rundt seg, fortalte de likevel at de får mye informasjon om nyheter som «bare kommer opp» når de uansett logger seg på.
I beskrivelsene av fremtidens skole er det et sentralt poeng at selv om digital kompetanse også er fagovergripende og grunnleggende, har elevene behov for å utvikle digital kompetanse som integrert del av den faglige kompetansen (Kunnskapsdepartementet, 2018). I samfunnsfag kan dette særlig knyttes til demokrati og medborgerskap. Mye tyder på at en ikke kan si at innføring av digitale verktøy og hjelpemidler er positivt eller negativt i seg selv, men blir påvirket av og tilpasset gjeldende pedagogiske praksiser. Betydningen for læring har mye å gjøre med lærerens tilrettelegging og hvordan verktøy brukes. Som lærer er det derfor mer hensiktsmessig, eller i alle fall mer nyttig, å se utviklinga med et kritisk blikk ut fra didaktikk og læring, enn å velge side i en polarisert debatt.

Hva kjennetegner dagens barn og unge som digitale medborgere?
Diverse undersøkelser om barn og unges mediebruk, demokratiske kompetanse og digitale ferdigheter gir et interessant og sammensatt bilde av digitalt medborgerskap blant dagens skoleelever. Når jeg bruker begrepet digitalt medborgerskap her, så handler det om å ha mulighet til å delta aktivt i samfunnet, og om å ha innflytelse på demokratiske prosesser i digitale kanaler. Digitalt medborgerskap handler på den ene siden om inngangsbillett til denne arenaen, altså tilgang på nettbrett, datamaskiner og internett. På den annen side er det nødvendig med ferdigheter til å bruke slike verktøy og å kunne delta på ulike debatt- og kommunikasjonsplattformer. Det innbefatter også forståelse av hvordan økt digitalisering i samfunnet påvirker vilkårene for demokratiet og ytringer.
The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) ser på 9.-klassingers demokratiforståelse. Undersøkelsen viser at norske elever har høyt kunnskapsnivå og forståelse av demokrati, og at de har høy tillit til samfunnsinstitusjoner og en pliktetisk forståelse av å være en god medborger (Huang et al., 2017). Andre undersøkelser av ungdommers nettbruk tyder på at de har oppsiktsvekkende høy tillit til blant annet NRK (Elvestad & Phillips, 2018). Internett og da særlig nettaviser er i ferd med å ta over som de viktigste kildene for barn og unge til informasjon om politikk og nyheter.
Rollen til sosiale medier er særlig interessant. Ved 9-årsalder bruker omtrent halvparten av elevene sosiale medier, og når de er 13 år og eldre bruker så godt som alle det (Medietilsynet, 2018). Unge ser i liten grad sosiale medier som en arena for politisk deltakelse, og de deltar i liten grad i politisk debatt på nett. De oppgir at de synes det er ubehagelig med motstanden fra folk som er uenige med dem. De mener også at kvaliteten på debatter er lav (Ludvigsen, 2018). Men samtidig som elevene har lav tillit til sosiale medier, får de både bevisst og ubevisst informasjon om politiske saker og nyheter herfra.