AddToAny

digital didaktikk

Teknologi har endret måten barn og voksne kommuniserer på, og gir nye muligheter til læring for alle. For enkelte elever er likevel teknologistøttet læring langt viktigere enn for andre. For disse elevene vil dette være en forutsetning for å kunne delta i fellesskapet.
Et lite tilbakeblikk til høsten 2018. Fagfornyelsen står på perrongen klar for å erobre Skole-Norge. Flere kommuner henvender seg til Statped med samme bestilling, skolene ønsker å få mer kompetanse om digitale læringsressurser. Samtidig kommer også de mer tradisjonelle henvendelsene med forespørsel om hvordan man kan endre undervisningen for å skape et bedre læringsmiljø for elever med særskilte behov. Statped har i flere år jobbet etter prinsippet om at «inkludering lønner seg», og den økte etterspørselen fra kommuner ga nye muligheter til å gå målrettet til verks.

En digital kompetansepakke for inkludering
En tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av rådgivere fra Statped starter opp et omfattende utviklingsarbeid og produserer kompetansepakken Digital didaktikk og inkludering
(DDI). Kompetansepakken rigges som kollektiv kompetanseutvikling for lærere, pedagoger, spesialpedagoger, PP-rådgivere og ledere, og knyttes tett opp mot LK20. Målsettingen er å favne bredden av alle elever i klasserommet ved hjelp av digitale verktøy. Gjennom individuelt arbeid, utprøvingsoppgaver og felles erfaringsdeling i kollegiet skal profesjonsfelleskapet og delingskulturen på arbeidsplassene trimmes. Det som skiller DDI fra andre kompetansepakker, er tilbudet om fagdager og veiledning i regi av Statped, noe lærere og ledere trekker frem som viktig støtte i utviklingsarbeidet. Figur 1 viser hvilke tema som dekkes av de fem digitale modulene.
Modulene ligger i læringsplattformen Canvas og er bygget opp med en god blanding av praktiske utprøvingsoppgaver, faglig innhold og refleksjonsoppgaver der både struktur og brukergrensesnitt fungerer som en forutsigbar innramming. Innholdet presenteres i form av tekst, bilder, videoer, podkast og animasjoner. Figur 2 viser et eksempel fra en side.

Digitale spill som redskap for inkludering
DDI handler ikke om at teknologien skal være løsningen på alle skolens problemer. Derimot er ambisjonen å gi lærere og elever kunnskap til å se når det kan være nyttig å ta teknologien i bruk, og hvilke alternativer man har for å nå flere elever. I modulene i DDI møter man en rekke didaktiske tilnærminger som kan tas i bruk for å gi økt elevmedvirkning, arbeide med grunnleggende ferdigheter eller styrke elevenes motivasjon for læring. Tilnærmingene baserer seg på den spesialpedagogiske kunnskapen Statped sitter med etter møter med enkeltelever som har fått nye muligheter til å ta del i undervisningen. I denne artikkelen kan vi bare gi en liten smakebit på noe av innholdet i DDI, men vi har valgt å gi noen eksempler på hvordan spill, AR og VR kan brukes som redskap for inkludering. Minecraft er et eksempel på et spill som kan brukes i flere fag. Det er en spillbasert læringsplattform som oppmuntrer elever til samarbeid, kritisk tenkning og problemløsning, og som blir brukt i skoler over hele verden. Spillet gir også muligheter til å koble på forskjellige tilgjengelighetsfunksjoner, som for eksempel opplest tekst og tilrettelegging i form av ulike brytere, hodemus og hodestyring.
På en av skolene skulle man arbeide med temaet bærekraft og bygge en landsby. I møte med en elev som hadde hatt flere år med skolefravær og utfordringer med å finne sin plass på en ny skole, ønsket en av skolene å finne gode redskaper for å møte eleven. Minecraft vekket nysgjerrigheten til en av lærerne som så potensialet for å bruke spillet til relasjonsbygging og læring. Et av temaene denne høsten var bærekraft. I spillet kan elevene være aktive problemløsere
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt