Optikeren
04.04.2017
![BRILLEGLASS, VELFERD OG LYSETS HASTIGHET BRILLEGLASS, VELFERD OG LYSETS HASTIGHET](https://www.fagpressenytt.no/sites/default/files/styles/thumbnail/public/articles/print-brilleglas.png?itok=GPuBRVE8)
Vi har dem mellom fingrene hver dag: nye, gamle, dyre eller billige. For brukeren kan de være forskjellen mellom dager med eller uten hodepine, forskjellen på å se klart eller ikke, i ytterste konsekvens forskjellen mellom å være blind eller seende! Men hvordan fungerer brilleglasset og hva har de med lysets hastighet å gjøre?
VELFERDSTEKNOLOGI
Et søk på nettet om hva World Health Organization (WHO, ref 1) sier om brilleglass, viser raskt at produktet er klassifisert som et velferdsprodukt (Assistive Advices and Technology). Så jobber vi optikere, assistenter og ansatte i optiske butikker altså med velferdsteknologi. For undertegnede er den tanken uvant, men når WHO har konkludert så er det slik det er.
Leter man videre på nettet, kan organisasjonen Global Eyesight Now fortelle at ukorrigerte synsfeil er hyppigste årsak til redusert syn. Dette koster verden 700 milliarder dollar hvert år i tapt produktivitet, altså uteblitt kontantstrøm for tjenester som ikke blir utført og varer som ikke blir laget. I den sammenhengen er det lett å forstå at brilleglass handler om velferd.
HISTORIKK
Vi må tilbake til omtrent år 1286 e.kr. for å finne beskrivelser av historiens første brilleglass. De eldste avbildningene man har av briller, er fra 1400-tallet på en altertavle sør i Tyskland. På den tiden var det kun mulig å korrigere langsynthet. Det tok 200 år til før nærsynthet kunne korrigeres. Flerstyrke-glass ble introdusert for verden av den kjente Benjamin Franklin, selv om det slett ikke er sikkert at det var han personlig som oppfant dem. Utviklingen av moderne brilleglass på 1900-tallet var geografisk sterkt knyttet til Tyskland og Frankrike. I dag er produksjonsteknikken tilgjengelig i hele den industrialiserte verden.
HVORDAN BRILLEGLASS FUNGERER
Gå til medietEt søk på nettet om hva World Health Organization (WHO, ref 1) sier om brilleglass, viser raskt at produktet er klassifisert som et velferdsprodukt (Assistive Advices and Technology). Så jobber vi optikere, assistenter og ansatte i optiske butikker altså med velferdsteknologi. For undertegnede er den tanken uvant, men når WHO har konkludert så er det slik det er.
Leter man videre på nettet, kan organisasjonen Global Eyesight Now fortelle at ukorrigerte synsfeil er hyppigste årsak til redusert syn. Dette koster verden 700 milliarder dollar hvert år i tapt produktivitet, altså uteblitt kontantstrøm for tjenester som ikke blir utført og varer som ikke blir laget. I den sammenhengen er det lett å forstå at brilleglass handler om velferd.
HISTORIKK
Vi må tilbake til omtrent år 1286 e.kr. for å finne beskrivelser av historiens første brilleglass. De eldste avbildningene man har av briller, er fra 1400-tallet på en altertavle sør i Tyskland. På den tiden var det kun mulig å korrigere langsynthet. Det tok 200 år til før nærsynthet kunne korrigeres. Flerstyrke-glass ble introdusert for verden av den kjente Benjamin Franklin, selv om det slett ikke er sikkert at det var han personlig som oppfant dem. Utviklingen av moderne brilleglass på 1900-tallet var geografisk sterkt knyttet til Tyskland og Frankrike. I dag er produksjonsteknikken tilgjengelig i hele den industrialiserte verden.
HVORDAN BRILLEGLASS FUNGERER