Finansfokus
19.09.2023
Per Mathis Kongsrud fikk tidlig erfaring med regeletterlevelse i praksis da han rømte fra barnehagen som tre-åring. Den nye sjefen for Finanstilsynet har de første dagene i toppjobben bekymret seg i liten grad for noe som helst - men fremover vil han bekymre seg sterkt for at et finansielt ekstremvær vil komme.
Kongsrud ville vente med å la seg intervjue om jobben som ny direktør, til etter at han var flyttet inn på sjefkontoret i Finanstilsynets lokaler på det sørøstlige hjørnet av Norges Bank-bygget i Kvadraturen i Oslo. Finansfokus er den første publikasjonen som får audiens, bare dager etter at Kongsrud har fått nøkkelen til direktørkontoret fra forgjengeren Morten Baltzersen.
Bare en gang tidligere er han blitt portrettintervjuet, i sosialøkonomistudentenes tidsskrift Observator, i utgave nummere fire i 2000. I samme utgave var det også portrettintervjuer med både Kåre Willoch og Preben Munthe. I påfølgende utgave, nummer én 2001, ble Jens Stoltenberg portrettintervjuet. Med andre ord var Kongsrud allerede for 23 år siden plassert i et celebert selskap. Som 32-åring var han da på god vei som byråkrat i Finansdepartementet, der han ble ansatt etter endt sosialøkonomieksamen ved Universitetet i Oslo i 1995.
Mens det som regel er stor ståhei rundt ansettelsene av de andre topplederne som befinner seg i sentralbankbygget, det være seg både valg av sentralbanksjef og sjef for oljefondet, er det påtagelig stille rundt ansettelse av finanstilsynssjef. De to førstnevnte jobbene tiltrekker seg også søkere fra gruppen «vanlige folk», mens finanstilsynsstillingen hadde kun én kvalifisert kandidat - Per Mathis Kongsrud av totalt tre søkere.
- Hvorfor er det så få søkere til denne jobben?
- Det er kanskje litt overraskende. For min del var det en stor fordel at jeg kjenner tilsynet og ledergruppen. Det gjør det lettere å ta på seg en sånn oppgave, med det ansvaret som følger med. Det er tross alt en etat med over 300 ansatte som skal løse et viktig samfunnsoppdrag.
- Det er en kunnskapsbedrift, der de ansatte har ganske heftige akademiske CV-er, hvordan er det å lede en sånn bedrift?
- Det er først og fremst veldig spennende. Vi har svært kompetente medarbeidere, som naturligvis har forventninger til faglig utvikling, samhandling og godt arbeidsmiljø. Som virksomhet har vi også behov for stadig videreutvikling. Det kommer nytt regelverk, markeder utvikler seg og risikobildet endre
Gå til medietBare en gang tidligere er han blitt portrettintervjuet, i sosialøkonomistudentenes tidsskrift Observator, i utgave nummere fire i 2000. I samme utgave var det også portrettintervjuer med både Kåre Willoch og Preben Munthe. I påfølgende utgave, nummer én 2001, ble Jens Stoltenberg portrettintervjuet. Med andre ord var Kongsrud allerede for 23 år siden plassert i et celebert selskap. Som 32-åring var han da på god vei som byråkrat i Finansdepartementet, der han ble ansatt etter endt sosialøkonomieksamen ved Universitetet i Oslo i 1995.
Mens det som regel er stor ståhei rundt ansettelsene av de andre topplederne som befinner seg i sentralbankbygget, det være seg både valg av sentralbanksjef og sjef for oljefondet, er det påtagelig stille rundt ansettelse av finanstilsynssjef. De to førstnevnte jobbene tiltrekker seg også søkere fra gruppen «vanlige folk», mens finanstilsynsstillingen hadde kun én kvalifisert kandidat - Per Mathis Kongsrud av totalt tre søkere.
- Hvorfor er det så få søkere til denne jobben?
- Det er kanskje litt overraskende. For min del var det en stor fordel at jeg kjenner tilsynet og ledergruppen. Det gjør det lettere å ta på seg en sånn oppgave, med det ansvaret som følger med. Det er tross alt en etat med over 300 ansatte som skal løse et viktig samfunnsoppdrag.
- Det er en kunnskapsbedrift, der de ansatte har ganske heftige akademiske CV-er, hvordan er det å lede en sånn bedrift?
- Det er først og fremst veldig spennende. Vi har svært kompetente medarbeidere, som naturligvis har forventninger til faglig utvikling, samhandling og godt arbeidsmiljø. Som virksomhet har vi også behov for stadig videreutvikling. Det kommer nytt regelverk, markeder utvikler seg og risikobildet endre


































































































