Fagpressenytt

Beite utgjør i gjennomsnitt en låg andel av fôret i mjølkeproduksjon, men er ofte viktigere totalt som ressurs for ungdyra. God beitebruk gir også potensial for bedring av økonomien i drifta, så sant jord- og arealgrunnlaget er på plass.

1 krone pr. fôrenhet billigere
Registreringer fra snaut 200 garder i forbindelse med Grovfôr 2020 viser middels pris pr. innhøsta fôrenhet på 2,59 kr, der 1,21 kommer fra dyrkinga og 1,38 fra høstinga. Med beite på dyrka areal i vanlig omløp følger mye av dyrkingskostnadene med, men kostnadene med husdyrgjødsel blir lågere. Både fordi det spres lite husdyrgjødsel på beite utenom gjenlegget, og fordi dyr på beite gir mindre husdyrgjødsel å spre. Netto beiteavling er ofte noe lågere enn netto slåtteavling, men ved tilpassa gjødsling blir kostnad pr. fôrenhet ganske lik. På beite slipper vi sjølsagt kostnad med høsteutstyr, men bør legge inn beitepussing. Til gjengjeld får vi kostnader med gjerding, eventuelt vassforsyning og tilleggsfôring på beitet. Med en høgkost-variant for disse tre postene på 0,50 kr/FEm og ellers tilsvarende grunnlag som slåttefôret over har vi kommet til en beitepris som er snaut 1 kr/FEm lågere enn slåtteprisen, og dermed langt under kraftfôrpris.

Grønnfôrbeite samme kostnad som konservert gras
Med grønnfôrbeite får vi hele gjenleggskostnaden med jordarbeiding og så videre på ett år, mens den ellers fordeles på en engperiode. Likevel havner vår kalkyle, inkludert arbeidskostnad, for grønnfôrbeite på en pris lik eller litt i overkant av pris for konservert fôr fra eng. Til fratrekk i kostnaden skal de fle