Sykepleien
01.09.2019
Helsesykepleiere som vet hva barn trenger av støtte og oppfølging etter en separasjon, kan hjelpe dem til bedre helse.
Ide senere årene har mange vestlige land hatt en markert økning i antall barn som bor like mye hos begge foreldrene etter et samlivsbrudd (1-3). Å bo i to hjem innebærer å ha delt bosted, der barna bor tilnærmet like mye i begge hjemmene til foreldrene (4). Delt bosted øker, og mulige forklaringer kan være større oppmerksomhet på generell likestilling, likestilling av foreldreskap ved skilsmisser og endringer av barn- og familielover (5).
I 2012 hadde 25 prosent av norske barn delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd, mot 10 prosent i 2004 og 8 prosent i 2002 (6). Det antas at delt bosted ved foreldrenes samlivsbrudd vil øke i tiden fremover (5).
Barns rett til å delta i avgjørelser som angår dem selv, har fått oppmerksomhet internasjonalt og i Norge. Ifølge den norske barneloven skal barn ha rett til å si sin mening fra de er sju år gamle om hvor de skal bo når foreldrene skiller lag. Når de fyller 12 år, skal deres mening vektlegges tungt (7). Likevel viser det seg at kun en liten del av barna i Norge har påvirket sitt eget bosted (8).
Foreldrenes separasjon viser seg å være stressende for de fleste barn (2, 9) og kan påvirke deres følelsesmessige helse som voksne (2, 10). Følgende faktorer påvirker helse og trivsel i større grad enn selve separasjonen:
konfliktnivået mellom foreldrene før, under og etter skilsmissen, altså prosessen som fører til separasjon foreldrenes evne til å samarbeide for barnets beste barnets kontakt med begge foreldrene foreldrenes økonomiske og materielle situasjon etter samlivsbruddet (2, 10, 11) Spesielt kan langsiktige konflikter mellom foreldrene påvirke barnas velvære og helse (12).
HENSIKTEN MED STUDIEN
Tidligere forskning på barn som bor i to hjem, har hovedsakelig vært opptatt av foreldrenes opplevelser og deres beskrivelser av barnas velvære (13), mens barnas egne opplevelser av å bo i to hjem, mangler (14). Kunnskaper om barnas opplevelser kan bidra til å identifisere barnas behov og gi sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og helsesykepleiere i kommunehelsetjenesten en bedre forståelse av barnas erfaringer og deres behov for støtte.
Hensikten med studien vår (15) var å undersøke hvordan barn opplever det å bo i to hjem.
METODE
Vi ønsket å undersøke hvordan barn som bor i to hjem, opplever det. Vi valgte derfor å bruke et kvalitativt design i studien (15) med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Levd erfaring, vår livsverden, er verden slik vi umiddelbart erfarer den, uten å ha reflektert og kategorisert våre erfaringer (16).
Utvalget besto av tolv jenter og gutter i alderen 10-13 år, som bodde tilnærmet halvparten av tiden hos hver av foreldrene (tabell 1). Barna som ble valgt ut, hadde deltatt tidligere i skilsmissegrupper (samtalegrupper) i skolehelsetjenesten i en liten øykommune i den vestlige delen av Norge. Kommunen har 11 700 innbyggere. Det er 1750 barn i grunnskolen, fordelt på ti skoler.
Barna som deltok i studien, kom fra fem ulike skoler i kommunen. De foresatte ga skriftlig samtykke til at barna kunne delta i studien. Barna leste gjennom informasjonsskjemaet som var tilpasset dem, sammen med sine foresatte og ga muntlig og skriftlig samtykke til å delta.
RESULTATER OG ERFARING
Barnas beskrev det å bo i to hjem som å le
Gå til medietIde senere årene har mange vestlige land hatt en markert økning i antall barn som bor like mye hos begge foreldrene etter et samlivsbrudd (1-3). Å bo i to hjem innebærer å ha delt bosted, der barna bor tilnærmet like mye i begge hjemmene til foreldrene (4). Delt bosted øker, og mulige forklaringer kan være større oppmerksomhet på generell likestilling, likestilling av foreldreskap ved skilsmisser og endringer av barn- og familielover (5).
I 2012 hadde 25 prosent av norske barn delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd, mot 10 prosent i 2004 og 8 prosent i 2002 (6). Det antas at delt bosted ved foreldrenes samlivsbrudd vil øke i tiden fremover (5).
Barns rett til å delta i avgjørelser som angår dem selv, har fått oppmerksomhet internasjonalt og i Norge. Ifølge den norske barneloven skal barn ha rett til å si sin mening fra de er sju år gamle om hvor de skal bo når foreldrene skiller lag. Når de fyller 12 år, skal deres mening vektlegges tungt (7). Likevel viser det seg at kun en liten del av barna i Norge har påvirket sitt eget bosted (8).
Foreldrenes separasjon viser seg å være stressende for de fleste barn (2, 9) og kan påvirke deres følelsesmessige helse som voksne (2, 10). Følgende faktorer påvirker helse og trivsel i større grad enn selve separasjonen:
konfliktnivået mellom foreldrene før, under og etter skilsmissen, altså prosessen som fører til separasjon foreldrenes evne til å samarbeide for barnets beste barnets kontakt med begge foreldrene foreldrenes økonomiske og materielle situasjon etter samlivsbruddet (2, 10, 11) Spesielt kan langsiktige konflikter mellom foreldrene påvirke barnas velvære og helse (12).
HENSIKTEN MED STUDIEN
Tidligere forskning på barn som bor i to hjem, har hovedsakelig vært opptatt av foreldrenes opplevelser og deres beskrivelser av barnas velvære (13), mens barnas egne opplevelser av å bo i to hjem, mangler (14). Kunnskaper om barnas opplevelser kan bidra til å identifisere barnas behov og gi sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og helsesykepleiere i kommunehelsetjenesten en bedre forståelse av barnas erfaringer og deres behov for støtte.
Hensikten med studien vår (15) var å undersøke hvordan barn opplever det å bo i to hjem.
METODE
Vi ønsket å undersøke hvordan barn som bor i to hjem, opplever det. Vi valgte derfor å bruke et kvalitativt design i studien (15) med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Levd erfaring, vår livsverden, er verden slik vi umiddelbart erfarer den, uten å ha reflektert og kategorisert våre erfaringer (16).
Utvalget besto av tolv jenter og gutter i alderen 10-13 år, som bodde tilnærmet halvparten av tiden hos hver av foreldrene (tabell 1). Barna som ble valgt ut, hadde deltatt tidligere i skilsmissegrupper (samtalegrupper) i skolehelsetjenesten i en liten øykommune i den vestlige delen av Norge. Kommunen har 11 700 innbyggere. Det er 1750 barn i grunnskolen, fordelt på ti skoler.
Barna som deltok i studien, kom fra fem ulike skoler i kommunen. De foresatte ga skriftlig samtykke til at barna kunne delta i studien. Barna leste gjennom informasjonsskjemaet som var tilpasset dem, sammen med sine foresatte og ga muntlig og skriftlig samtykke til å delta.
RESULTATER OG ERFARING
Barnas beskrev det å bo i to hjem som å le
