- Vi ser en stor ubalanse i styrkeforholdet mellom kunden som er blitt svindlet og bankene med ressurser og innsikt. Vi vet at mange banker ikke respekterer fireukersfristen. Bankene gjør seg i stedet svært ofte selv til domstol: De verken tilbakefører hele beløpet innen fristen, eller bringer saken inn for nemnd eller domstol, sier Tone Molvær Berset, juridisk direktør i Forbrukerrådet.
Vi ser en stor ubalanse i styrkeforholdet mellom kunden som er blitt svindlet og bankene»
Tone Molvær Berset
Må få slutt på bankenes lovstridige praksis
ID-juristen; et rettshjelpsprosjekt som gir gratis rettshjelp til personer som er utsatt for ID tyveri og svindel - har varslet Forbrukertilsynet og Finanstilsynet om norske bankers brudd på tilbakeføringsplikten. De får full støtte fra Forbrukerrådet.
Jurist i ID-juristen, Petter Omland, forklarer at målet har vært å gjøre tilsynsmyndighetene oppmerksomme på at dette er en utbredt lovstridig praksis fra norske banker. I brevet ber de tilsynsmyndighetene «iverksette nødvendige og avskrekkende tiltak for å få slutt på finansforetakenes lovstridige praksis».
- Vi synes det er svært uheldig at bankene tilsynelatende ignorerer lovverket og rettighetene til kundene som har blitt utsatt for svindel og er i en vanskelig situasjon. Vi håper at tilsynsmyndighetene tar saken på alvor, og er vi er spente på å se hva som blir resultatet i saken, sier Omland.
LOVSTRIDIG PRAKSIS: Petter Omland i ID-juristen har varslet Forbrukertilsynet og Finanstilsynet om norske bankers brudd på tilbakeføringsplikten. ID-juristen mener den lovstridige praksisen er utbredt hos norske banker. (Foto: Lisbet Jære)
Kunden må ta belastningen
Brudd på tilbakeføringsregelen flytter i praksis risikoen for svindel over på kunden. - I den grad dette skjer i større skala - noe det synes å gjøre - har det uheldige konsekvenser for systemsikkerheten i bankenes håndtering av betalingstransaksjoner, sier Omland.
Forbrukerrådet har i samarbeid med ID-juristen forsøkt å hjelpe noen av ofrene. De ser at ikke uvanlig er det kunden selv som må ta belastningen med å føre saken inn for Finansklagenemda.
- De aller fleste banker vet om regelverket. Det er viljen til å etterleve regelverket det står på. Forbrukerne på sin side vet ikke om regelverket, og nordmenn flest stoler på at bankene tar tak i det. Det gjør situasjonen enda verre, sier Berset.
Finans Norge gjør bankene oppmerksomme
Finansfokus var tidlig på sommeren i kontakt med Finans Norge for å høre om hvordan de stiller seg til saken. De ville først uttale seg om saken etter å ha vurdert den nærmere. - Slik vi ser det så har bankene helt klart en plikt til å betale tilbake eller bringe det inn for Finansklagenemda. Vår rolle er å holde våre medlemmer à jour med regelverket, og gjøre de oppmerksom på det når vi ser det oppstår misforståelser, sier Nils Henrik Heen, leder for juridisk avdeling i Finans Norge.
I andre uke av august sender de ut et rundskriv til bankene der de informerte om reglene. - Det er vanskelig å mene noe mer om saken siden vi ikke vet noe om omfanget. Vi har ikke kjent til at dette har vært et problem før det kom opp nå, sier Heen.
DNB har unnlatt å sende klager
Finansklagenemda har imidlertid sendt flere skriftlige henvendelser til bransjen om problemet med at banker ikke selv bringer inn tvistesaker om uautoriserte transaksjoner inn til dem slik loven tilsier.
- Vi startet med dette i 2019 da v
