Aksepten for sikkerhetstiltak er større blant kvinner og blant eldre enn blant yngre menn, og det er en viss tendens til at de som plasserer seg på venstresiden politisk, aksepterer større inngrep enn dem som plasserer seg på høyresiden.
Mye har endret seg i trafikken siden 1970 - ikke minst er reglene blitt strengere, fastslår artikkelforfatteren, TØI-forsker Beate Elvebakk. Foto: F. Dahl. I 2015 døde 117 mennesker på norske veier færre enn i noe annet år siden 1947. Sammenlignet med det verste året, 1970, da 560 mennesker mistet livet i trafikken, er nedgangen enorm, til tross for at vi kjører mye mer enn før.
Det er mye som har endret seg i trafikken siden 1970 veiene er blitt bedre, bilene er blitt sikrere og folk oppfører seg sikrere. Men ikke minst er reglene blitt strengere: bruk av bilbelte i forsete ble påbudt i 1975, bilbeltebruk i baksete ble påbudt i 1985.
Bilbeltepåbudene regnes som veldig effektive trafikksikkerhetstiltak, og det fins vel knapt noen som er imot dem. Like fullt er de, dersom man tenker over det, litt underlige former for lover.
De fleste lovene vi har, begrunnes ved at vi ikke skal ha lov til å skade andre, f.eks. ved å stjele eiendelene deres, utøve vold mot dem eller kjøre på dem. Det er gode grunner til å innføre fartsgrenser eller promillelover, for råkjørere og promilleførere utgjør faktisk en stor fare for sine omgivelser.
Paternalistiske lover
Bilbeltelovene, derimot, beskytter oss bare mot oss selv de er lover som sier at vi ikke har lov til å utsette oss for stor risiko, selv om vi har lyst. Slike lover, som skal beskytte oss mot oss selv, kalles gjerne paternalistis
